For noen år tilbake fikk jeg en kjempefin gave av Tor. Green & Black's Organic Chocolate Cookbook. Mange år senere har jeg fortsatt bare prøvd to av oppskriftene. Den første var hjort i sjokoladesaus. Jeg konkluderte dengang med at selv om det var godt, var det ikke så godt at det var verdt alt arbeidet, og at hjort i fløtesaus med tyttebær alltid vil være bedre. Jeg har derfor lagt den oppskriften på hylla. Dette er historien om oppskrift nummer to (og jeg er redd konklusjonen min er noe av det samme):

Lime, Chili and Chocolate Bread

Til dette trenger man
25 g gjær
25 g brunsukker
4 dl varmt vann
450 g hvetemel
1 ts salt
125 g mørk sjokolade (rundt 60%)
1 tørket chili (finhakket, uten frø)
1 1/2 lime
5 cl olivenolje

(I den egentlige oppskriften står det 15 g "active dried yeast" som er noe Britene driver med. Man kjøper en boks med bittesmå kuler av en slags tørrgjær som man så må aktivere med vann og sukker i et kvarters tid før man begynner å bake. Jeg har endret litt på oppskriften for å få den til å stemme med norske bakevaner.)

Finhakk chilien (fordi jeg ikke hadde tørket chili for hånden tok jeg fjernet frøene fra en fersk liten rød chili, som jeg så hakket og satte i ovnen på rundt 100 grader en stund -- presto: tørket chili). Sett den til side.

Bland mel, sukker og salt i en eltebolle.

Hakk sjokoladen og ha den i blandingen, sammen med den tørkede chilien. Jeg brukte 70% sjokolade, og jeg lurer på om det var litt dumt. Jeg anbefaler i alle fall ingen å bruke noe mørkere enn det.
Ta så en lime og en duppedings (man kan bruke en gulrot-rasp hvis man gjør det forsiktig), og rasp av en del av det ytterste skallet på limen (ikke rasp for entusiastisk, for den hvite delen er den delen som smaker ekkelt). Tor sier at man bør være forsiktig med å spise limeskall hvis man ikke har å gjøre med en økologisk dyrket lime (fordi det er i skallet man finner mest giftstoffer), og det er jo noe man kan ta til etterretning med mindre man er allergisk mot denslags.



Og her blir oppskriften litt forvirrende. Det står nemlig

Add the ... zest of one of the limes. Thinly slice and chop the lime, skin on, and add half to the mixture with the juice from the other half lime.

Jeg får det ikke til å gå opp med oppskriftens 1 1/2 lime. Hvis noen har tolkningsforslag tar jeg gjerne imot dem. I alle fall: Jeg finhakket en halv lime med skall og gode greier, deretter hakket jeg innmaten av den andre halvdelen, og presset dessuten saften fra halve den limen jeg hadde raspet skallet av tidligere.

Såh.

Dette er høydepunktet for denne bakingen. Som dere kan se av bildet til høyre er alle fargene kjempefine, og hele kjøkkenet vil på dette tidspunktet lukte herlig av fersk lime, sjokolade og chilipepper. Det lover uendelig mye.

Jeg var på dette tidspunktet ikke helt sikker på om det var snakk om et brød eller en kake. Det minnet veldig om en brøddeig (lite sukker), men samtidig luktet det veldig som en kake (sjokoladen). Jeg så for meg en hellig union av de to, en syntese som ville forene alle mennesker i ... et eller annet. Det er egentlig ikke så veldig rart at jeg ble litt skuffet.

Men tilbake til bakingen.

Rør ut gjæren i det lunkne vannet og ha det i blandingen sammen med olivenoljen. Bland deigen og spe med vann til den er fuktig (men ikke våt), og elt den.

I 15 minutter.

Jeg vet, jeg vet. Det høres ekstremt ut. For ikke å snakke om unødvendig. Brøddeig skal jo knaes lenge, men det er vel først og fremst med hensyn til å få lengre glutenfibre i grovbrød. Etter hva jeg forstår (altså, ifølge Tor) er det allerede ganske lange glutenfibre i vanlig hvetemel. Men jeg tok altså fatt på oppgaven med godt mot. Jeg mener å huske at jeg sa et eller annet om å trene armene (som gjorde ganske vondt dagen etter -- sikkert et tegn på at jeg burde bake oftere).

Og etter ikke så alt for lenge innså jeg at det var en grunn til at deigen skulle eltes i et kvarter. Etter hvert som jeg eltet smeltet nemlig en del av sjokoladen og ble absorbert av resten av deigen, og hele sammensuriumet skiftet farge.

Og kjøkkenet begynte å lukte enda bedre. Som sjokolademuffins.

Så jeg knadde,

og knadde,

og knadde,

og knadde,

og knadde,

og knadde,

(og ja, dette er et billig triks for å slippe å skrive tekst hele veien til bunnen av bildet)

og knadde,

og knadde -- i 15 minutter.

Deretter satte jeg den til side, og lot den stå og heve i ytterligere en halv time mens jeg varmet ovnen til 180 grader.

Da jeg så tok av håndkleet jeg hadde dekket den (deigen) til med, ble jeg litt overrasket over hvor ond den så ut (de på de grønne, skulende lime-bitene og det enda ondere halv-smilet!),

men jeg tok mot til meg, løftet den ut og puttet den i en oljet brødform.

Og her følger den neste spennende variasjonen.

Idet brøde settes inn skal ovnen slås av. Den skal så stå slik i den stadig mindre varme ovnen i 15 minutter, før ovnen igjen skrus på, denne gangen til 220 grader, og så i 20 minutter til.

Når denne tiden er over, tas brødet ut.
For å sjekke om det er ferdig, ta det ut av formen og slå lett på undersiden -- det skal høres hult ut.

Og presto: Sjokolade-lime-og-chili-brød.


Men.
Når alt det er sagt, må det også sies at det smaker veldig rart. Det er ikke en kake, eller noe i nærheten av en kake. Det er heller ikke et brød. Ifølge oppskriften passer det godt

with a seafood starter such as smoked salmon.

Jeg spiser ikke røkt laks, så jeg har ikke prøvd det. Det var ikke så ille med banan. Jeg mistenker at det gjør seg best i tynne skiver. Oppskriftboken foreslår også toast.

Én ting til: hvis dere gjør som jeg og fryser det må dere ikke finne på å gjøre som jeg og tine det i mikrobølgeovnen. Hele kjøkkenet stinket i en uke. Jeg vet ikke hvorfor, men dette brødet liker ikke mikrobølger. Jeg har ikke turt å teste toast-teorien.