Det hender jeg blir litt deprimert når jeg leser nyhetene.
I dag leste jeg
en artikkel om en mann som siden han giftet seg med en makedonsk kvinne i 2007 regelmessig hadde banket henne slik at hun, og jeg siterer
besvimte og kastet opp blod, og en hjørnetann i overkjeven sprakk,
og videre
Da politiet kom til stedet, forklarte mannen at han ofte kranglet med kona fordi hun ikke ville innrette seg etter hva han sa.
Han forklarte at hun ikke var den kona han var blitt lovet og sa at han ønsket hjelp fra politiet med å få sendt henne hjem til Makedonia.Bare det viser vel at det er snakk om en alvorlig forstyrret voldsmann uten begrep om hva som er akseptabel oppførsel. Da jeg leste videre kom det også frem at
Mannen hadde nemlig terrorisert kona med grov vold og drapstrusler siden høsten 2008.
...
Han skal blant annet ha slått henne flere ganger med knyttet neve i hodet og i mage- og ryggregionen. Flere ganger ble hun slått så hart [sic] at hun besvimte.
Han skal også ha truet med å partere henne og legge henne i fryseboksen.
Andre ganger skal han ha sagt at hun skulle bli sendt hjem til Makedonia hvor han kjente folk som kunne ta livet av henne.Hva er forsvaret? Jeg siterer videre
Mannen sa i Heggen og Frøland tingrett at en kone alltid skal adlyde sin mann og sine svigerforeldre og at selv om han skriker til henne, skal hun ikke skrike tilbake, noe hun likevel ofte gjorde.
...
Han sa videre i rette [sic] at han ved flere anledninger har advart henne om at hvis hun ikke innretter seg etter ham og dermed forsøker å bli «norsk», skulle hun få «ett hundre prosent juling».Det frister å sarkastisk kommentere at "da er jo alt greit -- hun skrek tilbake! og han advarte henne!" men sarkasme holder ikke, føler jeg. Og jeg er ofte en stor tilhenger av sarkasme. Grunnen til at det rett og slett kommer til kort denne gangen er straffen mannen fikk. For så vidt jeg kan se sier den nærmest at det
er greit:
8 måneder i fengsel og 60 000 i oppreisning.
Det betyr at om bare litt over et halvt år kommer staten til å slippe en alvorlig forstyrret voldelig mann løs på kvinner igjen. Han vil være fri til å gå på gaten hvor han kan komme til å støte på denne stakkars kvinnen, for ikke å snakke om muligheten for at han vil kunne oppsøke henne.
Straffer skal etter hva jeg mener å huske ha et visst forhold til alminnelig rettsfølelse. Selv om jeg ikke skal ta på meg å snakke for det norske samfunnet som helhet føler jeg i alle fall at dette strider mot min personlige rettsfølelse. Det handler ikke om strengere straffer som helhet, men om forholdet mellom straffer for forskjellige forbrytelser. Gjentatt bruk av vold er ikke noe man skal ta så lett på.
Comments