Vi har lenge planlagt å få tak i en trykt utgave av Oxford English Dictionary. Stort sett har denne ambisjonen artet seg i form av diverse forsøk på å finne ut når den neste utgaven kommer til å komme i salg (de har angivelig gjort ferdig et visst antall volum, men nekter å selge noe som helst før det er ferdig (selv om
denne linken antyder at en fjerdedel er publisert sier de i alle fall i mailer til meg at man ennå ikke selger enkeltvolum -- jeg hadde håpt å kjøpe dem litt etter litt og dermed spare meg for en kjempeutgift, men det har lite med saken å gjøre).
I alle fall. Jeg har lenge irritert meg over at jeg ikke har en ordentlig ordbok. Jeg har riktignok tilgang på OED på nett, men bare når jeg er på nett -- og når jeg virkelig skal jobbe fokusert og hardt pleier jeg å ta ut internet (og når jeg da kobler til igjen, selv om det i utgangspunktet bare var for å sjekke den eksakte betydningen av et ord forsvinner det gjerne et par timer).
I dag var så Tor og jeg på Oxfam (i forbindelse med julegave-greier som jeg ikke trenger å gå nærmere inn på), og mens vi sto der og skulle til og betale sa Tor "se der" og pekte på en boks med to bøker og en liten skuffe. På toppen av den sto en lapp som sa "£20". "Vi tar den også", sa jeg. Og så bar vi den hjem. Det tok sikkert omtrent så lang tid som det tok dere å lese akkurat det. Jeg kan ikke garantere at det ville gått fullt så raskt om vi ikke hadde lagt merke til at den kom med et forstørrelsesgalss. Det stemmer.
Jaha, tenker du kanskje nå. Trenger man egentlig et forstørrelsesglass? Er ikke det bare tull? Litt som å gå med briller som tilbehør heller enn fordi man ser dårlig?
La oss ta det steg for steg. Et koselig lite ord som
Re-epitomize:
Sammenlign det så med Tors fingre
og med Tor forøvrig
Hvordan kunne noen motså et slikt kjøp?
Tor kan få beholde sin fancy-schmanzy matematikkbok fra 1900, men denne er
min.
Comments