Å bli sett av verden med nye briller
Det er tre år, sånn omtrent, siden sist jeg fikk meg nye briller, og i det siste har jeg ofte følt meg sliten i øynene. Så, siden Storbritannia generelt er litt billigere enn Norge, og siden pundet er latterlig lavt for tiden, flesket jeg til og kjøpte meg nye briller. To par, faktisk, fordi Specsavers har et 2-for-1 tilbud gående for tiden.
Jeg gikk dit mandag for to uker siden, for å få en synsprøve, og for å kikke på briller. Synsprøven var raskt unnagjort, og dessuten gratis fordi NHS tydeligvis betaler synsprøve annethvert år for alle som tilfeldigvis befinner seg i landet. Problemene begynte da jeg skulle plukke ut briller.
Jeg har tidligere skrevet om hvordan det kan være ganske vanskelig å finne briller hvis man ønsker seg noe som ikke er på moten i øyeblikket, og denne gangen var ikke annerledes. Men, etter en stund hadde jeg plukket ut et par vanlige briller, og et par solbriller, og jeg spurte damen om jeg kunne legge dem av, og returnere dagen etter med Camilla.
Som sagt så gjort, og dagen etter tok Camilla og jeg turen innom brillebutikken. Camilla avviste raskt de brillene jeg hadde valgt ut, og greide dessuten å overbevise meg om at dette var et riktig valg, før vi begynte å lete på nytt.
Jeg sa opprinnelig at jeg enten ville ha briller som lignet på de jeg hadde, det vil si avrundede glass, tynn ramme, eller slike briller som pappa har på et bilde jeg har sett av ham fra 70-tallet, det vil si kraftige, sorte innfatninger. Det viste seg raskt at dette var umulige krav. Det viser seg nemlig at selv om man kan få inntrykk av at verden flyter over av 70-talls-briller, flyter den egentlig over av stygge briller som er modifiserte versjoner av 70-talls-briller.
Det er akkurat det samme som om man går inn i herreavdelingen på Zara, egentlig. Du tenker, Hei, det var en kul duffel-coat, og så ser du på den en gang til, og så innser du at det ville vært en kul duffel-coat hvis den ikke hadde hatt altfor mange glidelåser og stropper. Og slik er alle produktene de selger, og det samme er det med briller, og forsåvidt også med skuldervesker. Folk setter ikke pris på et enkelt, funksjonelt design lengre. Men dem om det.
Til slutt endte jeg opp med et par nokså dramatiske briller, i alle fall mye mer dramatiske enn de gamle, og et par solbriller med blå speilglass i tynne innfatninger. Så alt i alt er jeg nokså fornøyd, det eneste som irriterer meg litt er at jeg ikke kunne få både polariserende glass og blå speil-overflate. Men, noen ganger må man ta vanskelige valg, og da gjelder det å vite hva som er viktigst.
-Tor Nordam
Comments