En stund nå har jeg sagt at det å være stipendiat er akkurat som å være student, bare at man får lønn og eget kontor. Det er imidlertid ikke nødvendigvis helt sant. Jeg har for eksempel et kontor som jeg for tiden deler med en annen som har samme veileder som meg. Men det er jo greit nok, for du kan ikke kaste bort hele dagen på å surfe på internett hvis noen ser deg. Dessuten ser for meg at det kan bli litt kjedelig å sitte alene.
I dag, for eksempel hadde jeg en samtale med min kollega der han spurte om jeg hadde brukt skopuss. Jeg pusset skoene mine senest for to dager siden, så jeg bekreftet at det hadde jeg. Han spurte videre om det funket. Jeg synes det var et litt merkelig spørsmål, jeg trodde det var allment kjent at skopuss funket, eller i alle fall synes jeg det funker, så jeg bekreftet det også.
Han svarte så at han ikke fikk det til å funke, og dette synes jeg var litt merkelig, så jeg vurderte om jeg skulle begi meg ut på en lengre forklaring om hvordan man egentlig pusser sko, da han la til at den ikke godtok bibliotekets login, hvorpå jeg spurte «Snakker vi egentlig om pussing av sko her?».
Det gjorde vi naturligvis ikke. Det han refererte til var
www.scopus.com, som viser seg å være en artikkeldatabase for vitenskapelige publikasjoner. Og den skal visst være veldig god også, forstår jeg, men det hjelper meg dessverre ikke, for på grunn av kutt i beviligningene har ikke NTNU abonnement lengre, og det var grunnen til at det ikke funket. Så slik henger det sammen.
-Tor Nordam
Comments