Som Tor nevnte i
sin artikkel, besøkte vi St. Andrews i går. Det er en by jeg har hørt en hel masse om, men aldri besøkt (i likhet med en rekke andre steder i Skottland). De har et meget bra universitet, fine hus og mye vær: Det bildene som regel ikke klarer å formidle er at vi nesten hele tiden sto i fare for å blåse på sjøen.
Jeg har heller ikke bilder av huset til onkelen til Tim og Joanna, for det er jo gjerne sånn at når man har det gøy glemmer man å ta bilder (ikke slik å forstå av spaserturen rundt i byen ikke var underholdende, men mektig natur og tøffe ruiner utgjør et unntak fra regelen). La meg bare si et par ord om bokhyllen i den leiligheten før vi begynner:
Fantastisk.
Herlig.
Utrolig fascinerende.
(og selvsagt enda en grunn til at vi ikke tok bilder: Jeg var opptatt med å bla i bøker):
De hadde en bok om
Norway and the Norwegians; en samling av Jane Austen fra det som må være tidlig 1800-tall; fullstending Stevenson og Scott; og vi hadde dessuten stor moro av å lese utdrag fra McGonagall, Skottlands (kanskje verdens?) verste poet. Vel, han har heftig konkurranse fra disse tenåringene Dagbladet serverer, men jeg gir dere følgende:
Robert Burns av William McGonagall:
IMMORTAL Robert Burns of Ayr,
There's but few poets can with you compare;
Some of your poems and songs are very fine:
To "Mary in Heaven" is most sublime;
And then again in your "Cottar's Saturday Night,"
Your genius there does shine most bright,
As pure as the dewdrops of the night.
Your "Tam O'Shanter" is very fine,
Both funny, racy, and divine,
From John O'Groats to Dumfries
All critics consider it to be a masterpiece,
And, also, you have said the same,
Therefore they are not to blame.
And in my own opinion both you and they are right,
For your genius there does sparkle bright,
Which I most solemnly declare
To thee, Immortal Bard of Ayr!
Your " Banks and Braes of Bonnie Doon"
Is sweet and melodious in its tune,
And the poetry is moral and sublime,
And in my opinion nothing can be more fine.
Your "Scots wha hae wi' Wallace bled"
Is most beautiful to hear sung or read;
For your genius there does shine as bright,
Like unto the stars of night
Immortal Bard of Ayr! I must conclude my muse
To speak in praise of thee does not refuse,
For you were a mighty poet, few could with you compare,
And also an honour to Scotland, for your genius it is rare.Te fikk vi også.
Derfra gikk vi nesten direkte til Whey Pat Tavern, hvor alle andre enn meg drakk tøff Black Dragon Ale (eller noe i den dur), svart som natten og tykt som ... vel, og så spiste vi Ploughman's Lunch, bestående av øst og brød og pickle og gode greier. Og et eple ved siden av. Det passet perfekt til været. Men vi var for opptatte med å spise til å ta bilder.
South Gate eller East Gate -- det der med himmelretninger er ikke så lett. Vi syntes imidlertid den var fin, og jeg ble nesten påkjørt av en bil fordi jeg ville ta bilde av den.
Deretter bar det av gårde til golfbanen. Både Tor og jeg har på våre forskjellige måter et meget sunt forhold til golf: Jeg skyr det som pesten; Tor trasker av gårde til skogs med morgenkåpe og golfkøller for å slå seg opp mot Såta. Ingen av oss har noe å gjøre med disse skrekkelige gressplenene som spiser opp god matjord i hytt og vær. Men. Vi er i Skottland. Og ifølge våre britiske venner var det nettopp i St. Andrews sporten ble oppfunnet. Så vi tar på oss toleranse-hatten og jeg forsøker å undertrykke panikken som tar meg idet jeg oppdager at folk faktisk slår golf-baller i hytt og vær rundt oss i full storm.
Jeg blåste nesten bort.
Det er da også et kvalitetstegn at golfbanen har et solid steinhus.
Vi måtte krysse banen for å komme til stranden. Jeg småsprang hele veien med hendene rundt hodet -- jeg stoler ikke på amerikanere som golfer i så heftig vind
Jeg vil også slå fast at det hjelper meget godt på min holdning til golfbaner når de har slike fine detaljer. Da handler det ikke bare om å slå en ball rundt på en plen lenger.
Jeg er heller ingen stor tilhenger av strender, men jeg liker dem mye bedre når det regner og stormer enn når det er sol og fullt av tullinger. Vi tror denne het East Sands, men det kan ha vært West Sands.
Tom, Joanna, Tim og Rebekah
Tor er tøff.
St. Andrews sett fra stranden.
Det var så mye vind at sanden blåste langs stranden.
Jeg finner det vanskelig å begrense meg, og slenger nå opp bilder uten egentlig å ha noe å si om dem, bare for at dere skal gispe og angre på at dere ikke var i St. Andrews.
Etter en stund kom vi til knausene, hvor jeg hadde anledning til å godte meg storlig fordi jeg hadde marsjstøvler (takk, pappa!) og alle andre hadde glatte småsko
Ett bilde til for good measure.
Bilde tilbake mot East Sands. Noen av fuglene er svaner.
På veien videre stoppet vi innom universitetet, hvor Tor inspiserte steiner.
Tor tok bilde av noen hus.
Og så stoppet vi ved ruinene av en katedral.
Vi var veldig fascinerte av det tårnet. Det lot fortsatt til å ha restene av en trapp inne i seg.
Og så til den naturlige avslutningen på en spasertur i en gammel skotsk by mens det stormer og regner: Kirkegården. (Tårnet er kuttet av fordi Camilla ikke var høy nok til å se over gjerdet og derfor måtte fotografere uten å kunne se gjennom kameraet.)
Det så ut til at det hadde gått hardt for seg her til tider.
Jeg lurer på om denne graven er en indikasjon på hvor gammel gravplassen egentlig er; et utlsag av romantisk lengsel tilbake til enklere tider; eller om det var en grav i det hele tatt.
Weeping Angels... Don't blink!
Og siste bilde: Jeg syntes det var interessant at flere av gravstenene så ut som bord,
Vi avsluttet på kafé, hvor enkelte av oss drakk verdens søteste og mest kakao-aktige kakao, full av krem og små marshmallows. Der satt vi til de kastet oss ut, hvorpå vi returnerte til leiligheten og drakk te til bussen gikk.
...og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
Comments