Tidligere i år etterlyste Carl Andreas en artikkel om Ubuntu på Mac. Nå har jeg gått hen og installert Ubuntu, på Macen min, dog muligens ikke slik han tenkte på. I forrige uke la jeg nemlig inn VMware Fusion, som er et program som lar meg kjøre virtuelle maskiner på Macen. Å legge inn Ubuntu på en virtuell maskin var i grunnen så rett frem og lettvint at det ikke egentlig er noe å skrive hjem om. Men nå kan jeg egentlig ikke se noen god grunn til å kjøre Ubuntu på en Mac, så det var ikke det som var grunnen til at jeg kjøpte (!) VMware.
Som jeg har nevnt tidligere er jeg med i en arbeidsgruppe på jobben, der jeg skal være en del av å innføre nytt datasystem og lagerstyring. Målet er at dette skal være i gang til nyttår, og innen da er jo jeg ikke lenger lagerkontorist, men stipendiat i Trondheim. Likevel følte noen at det kunne jo være greit å gi meg Windows, så jeg kan legge inn det nye systemet vi skal bruke på Macen min, og enklere lære det selv, før jeg formodentlig skal lære opp andre.
Jeg protesterte naturligvis ikke på at jobben ville gi meg XP pro helt gratis, og det var altså grunnen til at jeg kjøpte VMware. Akkurat det å legge inn Windows var i grunnen like rett frem og uspektakulært som vanlig, og heller ikke noe å si så mye om. Det eneste jeg kan nevne er at Frode på jobben, som også har en MacBook, begynte samtidig som meg med installasjonen, men brukte BootCamp. Når jeg var ferdig satt han fortsatt ganske lenge og intallerte drivere til alt mulig, og det var på ingen måte vært enklere å legge inn økonomisystemet vi bruker på hans maskin enn på min.
Resultatet av alt dette, utover at jeg har hatt en spennende og variert arbeidsdag den siste uken, er at jeg nå kan bruke Macen min som jobb-maskin, med kassefunksjon og gode greier, alt via trådløst nett. Og det er jo ganske gøy, siden jeg for tre år siden begynte å mase til data-mannen om at vi burde kjøpe Macer, og han svarte med masse nedsettende kommentarer om "Møc". Så nå regner jeg meg for vindikert. Men utover det har jeg ikke så mange meninger omkring dette med Windows og linux på Mac.
Det jeg derimot mener masse om, er Magic Online 3.0, som ble lansert med brask og bram tidligere i år. Hvordan i alle dager, spør jeg, er det mulig å bruke så mye tid og penger på å lage et program som er så crappy og stygt og tregt og uleselig og demotiverende å bruke? Jeg mener, når man i to år skryter av hvor bra et program kommer til å bli, er det ikke da rimelig å forvente at man har greid å unngå å gi viktige beskjeder med svart skrift på svart bakgrunn? Og hva i alle dager er greia med den grusomme, og antagelig ganske krevende, hule-og-stein-looken? Og hvis man først skal prøve å få et vindu til å se ut som om det er hogd ut av stein, hvorfor i alle dager bruker man marmor oppe og granitt nede? Jeg bare spør.
Nei og nei, sier jeg bare. Jeg er jaggu glad jeg ikke kjøpte Windows selv, utelukkende for å spille modo.
-Tor Nordam
Comments