An enormously long lunchbreak
Da har jeg altså parkert trucken og sendt studentene hjem. Denne uken er jeg først i Edinburgh, frem til torsdag, og deretter i Trondheim noen dager, før jeg er tilbake på jobb i Molde på mandag. En ukes ferie, med andre ord.
Jeg kom til Edinburgh i går, med fly fra Oslo, og på dette flyet møtte jeg en sjarmerende mann. Han var kanskje omkring 60 år, eller noe slikt, og han var ganske pent kledt. Han hadde tilogmed cravat, og det er det jo ikke så ofte man ser. Han innledet en samtale med meg da han observerte at jeg drakk te med melk, og spurte om jeg kanskje var student i Edinburgh. Nei, sa jeg, det var jeg nok ikke. Jasså? Og hvorfor drikker du te med melk da? Vel, fordi det er godt? sa jeg, og da sa han at det var jo hyggelig, og så så han riktig så fornøyd ut. Så hadde vi en fin liten samtale om studiefinansiering, og han rådet meg til å kjøpe og selge på én gang (han var selger, nemlig), og da ville nok alt gå bra. Meget sjarmerende.
I Edinburgh har jeg ingen spesiell agenda, utenom å besøke Camilla og slappe av. I tillegg må jeg forberede meg til neste matteforelesning, samt at jeg må skrive et foredrag jeg skal holde i neste uke. Jeg skal nemlig til Trondheim også torsdag i neste uke, for å holde teoriseminar på institutt for fysikk, med utgangspunkt i mastergraden min. Og det blir jo riktig så spennende, ettersom det blir første gang jeg skal holde et foredrag for en forsamling som alle kan mer fysikk enn meg.
Ellers, når jeg drar til Trondheim nå på torsdag, skal jeg også treffe han som skal være veilederen min på doktorgraden, og det blir jo veldig spennende. Da kommer jeg forhåpentligvis til å få vite mer detaljert hva jeg skal drive med, og det er jo en god ting.
I dag oppdaget jeg forøvrig noe helt fantastisk. Det finnes en veldig koselig kafé i Edinburgh som heter Kilimanjaro. De har nylig flyttet til større (og litt mindre koselige) lokaler, men det som er unikt med de nye lokalene er at vasken på badet er utstyrt med blandebatteri. Blandebatteri! Det er jo helt fantastisk, og er et tydelig tegn på at sivilisasjonen er i ferd med å innhente Storbritannia også.
-Tor Nordam