Akkurat nå sitter jeg ombord på Hurtigruten (Trollfjord), på vei til Molde. Som jeg sikkert har sagt tidligere, er Hurtigruten en fin måte å reise på, i alle fall når det er fint vær. Den tar dobbelt så lang tid, men ettersom man kan få et bord og et stikkontakt kan man jobbe hele veien, og dermed er det egentlig som om det ikke tar tid i det hele tatt. Ja, det er egentlig akkurat som om jeg hadde gått og satt meg på lesesalen i 11 timer, og så teleportert til Molde etterpå.
Bortsett fra at det er litt mer bråkete på Hurtigruten. I tillegg til alle turistene er det også stemmen på høyttaleren, som kommenterer ting vi kjører forbi på fire språk. Ikke så veldig ofte riktignok, men jeg hadde greid meg fint uten.
Og akkurat nå, for eksempel, har en spansk guide samlet ca 50 spanske turister i en sirkel rundt seg, og står og forteller dem et eller annet, omtrent ti meter fra der jeg sitter. Jeg driver og vurderer om jeg burde prøve å finne meg et sted å sitte som er mer dedikert til arbeidssted, men jeg risikerer i såfall å miste plassen min i hjørnet av salongen, og den er egentlig ganske bra, da den har god utsikt og stikkontakt. Nei, jeg tror jeg blir sittende en stund til. Det ser ut til at mobben løser seg opp nå.
[...]
Jeg gikk for å finne et bedre sted å jobbe, og det angrer jeg slett ikke på. Jeg fant et rom som heter Biblioteket, og selv om det kanskje er litt overdrevent å kalle det et bibliotek, da de har færre bøker enn jeg har på rommet mitt, er det et fint sted å sitte. Det er bare meg, og ca fem eldre personer som ser britiske ut, som sitter helt stille og løser kryssord og leser aviser og bøker. Heldigvis var jeg smart nok til ikke å ta med noe annet enn skolebøker, så nå har jeg i grunnen ikke noe annet å gjøre enn å sitte her og jobbe til klokken ni i kveld.
[...]
Er det ikke sjarmerende med folk som snakker til deg på nederlandsk, eller noe slikt, og så sier du «I'm sorry?» og så gjentar de det de sa, bare litt høyere, mens de gestikulerer med en juice-kartong?
Juhu! Juice-kartong-menneskene satte seg ned for å spille Bridge på nabo-bordet mitt. Og man må tydeligvis rope for å gjøre seg forstått på nederlandsk. Sjarmerende.
Man skal jo være forsiktig med å generalisere om folkegrupper og slikt, men jeg synes likevel det virker som om det er en ganske klar sammenheng mellom opprinnelsesland og snakkevolum. For eksempel, Trond og jeg møtte to middelaldrende engelske damer en dag for noen uker siden, og de virket nesten redde for å lage lyd. Først bare gikk de på siden av oss ganske lenge, og så spørrende ut, men sa ingenting. Da vi ble oppmerksomme på at de tydeligvis ville noe, spurte de om et eller annet, men de lente seg frem mot Trond (som hadde bussuniform, og derfor så mer autoritær ut) og snakket så lavt at jeg ikke hørte det, selv om jeg stod bare en liten halvmeter unna.
På den annen side, jeg tror kjønn også spiller en rolle. Britiske menn kan i alle fall være ganske flinke til å snakke med magen når de vil noe. En gang vi hadde vært på teater, stoppet vi opp da vi var ute på gaten, men rett bak kom en eldre mann som tydeligvis ville fordi, for få sekunder etter at vi stoppet opp stilte han seg opp rett bak Tim, og sa med myndig stemme «Are you going to stand there indefinetly? I can't get out.»
-Tor Nordam
Comments