Jeg regner med de fleste har fått med seg denne saken om at prins Harry har tjenestegjort i Afghanistan, og at britiske medier gikk med på å ikke si noe om saken før han var hjemme, mot at de fikk intervjue ham mens han var i tjeneste. Så kom altså nyheten ut likevel, og prinsen må hentes hjem.
Argumentet for å ikke fortelle verden hvor han befinner seg er helt åpenbart. En fiende som allerede liker å kidnappe tilfeldige personer ville antagelig sette ganske mye inn på å få tak i en vaskeekte prins. Dette ville føre til økt risiko for prinsen, men også for de som måtte tjenestegjøre sammen med ham.
Nå når nyheten er ute, og prinsen må hjem, kommer naturligvis vanlige mennesker med sine kommentarer, og jeg merker at jeg blir en smule provosert når noen briter sier at de ikke lenger kan stole på media, ettersom de har holdt tilbake informasjon. Men jeg blir enda mer provosert når jeg leser at Dagbladets sjefsredaktør mener at noe slikt aldri kunne skjedd i Norge. Jeg klipper og limer:
- Det ville vært helt uaktuelt for meg å gå inn på en tilsvarende avtale, sier Dagbladets sjefredaktør, Anne Aasheim.
- Jeg - og Dagbladet - mener prinsipielt at medlemmer av kongehuset må behandles på samme måte som alle andre, sier Aasheim.
- Selv ikke når det handler om sikkerheten til et menneske?
- Ethvert tilfelle må naturligvis vurderes, men vi har ikke noen tradisjon i norsk presse for å gi spesiell beskyttelse til kongelige, og det er jeg glad for, sier Aasheim.
Så kongelige skal altså behandles på samme måte som alle andre? Og nøyaktig hvor mange andre norske soldater i Afghanistan har Dagbladet fått lov til å trykke navnet til? Og var ikke hele poenget med at pressen holdt tett nettopp at prinsen skulle få lov til å være som en hvilken som helst vanlig soldat, og ikke føle at han utgjorde en risiko for sine medsoldater?
-Tor Nordam
Comments