I morgen er i går en annen dag
Da er jeg omsider tilbake i landet våre forfedre var lovet av Herren, et land som flyter av blandebatterier og lett tilgjengelig internett. Jeg var hjemme omtrent klokken to i natt, og selv om jeg var nokså trøtt og en smule lei, følte jeg meg litt kul der jeg gikk mutters alene gjennom gatene med bråkete trillekoffert og bister mine.
Jeg skulle egentlig landet på Værnes omtrent klokken elleve, men flyet var bortimot to timer forsinket fra Gardermoen. Det var i utgangspunktet over en time forsinket på grunn av været andre steder, som gjorde at flyet kom senere enn planlagt, men i tillegg måtte vi vente på avising, måking, strøing og måling av friksjonstall. Spennende.
Gardermoen fikk jeg i alle fall sett nok til, da jeg fikk tilbringe bortimot seks timer der. I ettertid innser jeg at jeg slett ikke sparte penger på å ta det siste flyet. Selv om billetten var noe billigere, brukte jeg opp hele gevinsten og vel så det på mat mens jeg ventet. En annen ting jeg har lært er at det er ganske stor forskjell på prisene inne på Gardermoen.
Det lønner seg for eksempel ikke å spise på Sinnataggen, den resturanten som er like til venstre og opp trappen etter sikkerhetskontrollen. De forlanger sjokkerende 89 kroner for to brødskiver med tomat og mozarella. Sinnataggen er imidlertid de beste stedet å drikke kaffe. De har både liten og stor presskanne til helt alminnelig kafé-pris, og kaffen smaker helt utmerket, til tross for at betjeningen later til å ha problemer med å forstå presskannens virkemåte.
Uansett, selv om det var økonomisk lite gunstig å tilbringe så mange timer på Gardermoen traff jeg i alle fall en hel haug med kjente som også skulle ut og fly i går, pluss Torgar, som tok turen innom bare for å treffe meg. Og det var jo veldig trivelig, så jeg vil si at det var verdt de ekstra timene og den dyre maten.
På flyturen fra Edinburgh ble jeg vitne til spennende fysikk. Det var vanndråper mellom glassene i vinduet mitt på flyet, og etterhvert som vi kom opp i høyden begynte dette vannet og fryse. Det som var kult var imidlertid at vannet ble underkjølt, slik at dråpene frøys helt plutselig, en og en. Det var rett og slett veldig stilig. Det finnes forresten mange kule
videoer av underkjøling på YouTube.
Jeg nevnte forresten tidligere at jeg følte meg kul når jeg gikk hjemover i natt. Jeg tenkte også at jeg skulle være litt kul på flyplassen i Edinburgh. I stedet for å være som de andre høylytte norske turistene gikk jeg bort til en aviskiosk, og gjorde mitt beste for å høres britisk ut når jeg spurte etter The Guardian. Det ble imidlertid ikke så kult som jeg hadde tenkt, fordi det viste seg at The Guardian ikke kommer ut på søndager, men at de samme folkene gir ut The Observer i stedet. Jeg visste det jo egentlig når jeg fikk tenkt meg litt om, men dette viser at det er viktig å gjøre research hvis man vil fremstå som kul og verdensvant.
En annen feil, som jeg pleier å greie å unngå selv, men som jeg ser ganske mange som gjør, er at man ikke egentlig fremstår som avslappet og naturlig hvis man snakker høylytt om det å slå av mobilen, setebeltet, etc. Spesielt ikke mens kabinpersonalet prøver å gjøre det samme.
Det var da en omvendt kronologisk rapport fra gårsdagen.
I morgen: I forigårs.
-Tor Nordam