Tor foreslo at vi skulle skrive en artikkel kalt "Calcuttagutta endorses" eller noe i den dur i forbindelse med oppstyret rundt valget i USA. De har jo begynt kjøret allerede, og jeg er temmelig sikker på at jeg kommer til å være drittlei hele valget før de egentlig har kommet ordentlig igang. Disse primaries, caucuses &c må ta mye av skylden for det, og man kan jo bli helt ødelagt i hodet av å høre folk som er på mer eller mindre samme side drive og hakke løs på hverandre på den måten: Valget er ikke før 4. november i år, men det begynte altså for alvor i Iowa i går. Iowa regnes jo som en viktig stat i denne nominasjonsprosessen.
Når det er sagt finnes det vel ingen virkelig gode alternativer her (det er jo tross alt USA, hvor selv kommunistene ligger rett til høyre for Høyre), og det er kanskje litt mye forlangt å kreve at Calcuttagutta skal kunne samles under én paraply, så vi ble enige om at vi kunne skrive en hver.
La meg først si hvem jeg ikke vil ha som leder av verdens mektigste stat. Jeg tar det som en selvfølge at man ikke bør stemme på
republikanerne. Mannen som vant i Iowa i natt,
Mike Huckabee, er en del av den kristne høyresiden som har fått alt for mye makt gjennom Bush. Å faktisk ha en prest i Det hvite hus ville være hyggelig for dem, men ikke like hyggelig for kvinner som vil ha muligheten til å ta abort, for eksempel, eller homofile med håp om å få gifte seg. Ikke overraskende baserer han seg på tull (som at "ingen sivilisasjon har omdefinert ekteskap og overlevd") og tror ikke på evolusjon. Han har også foreslått at man skal fjerne inntektsskatten og erstatte den med skatt på salg, noe som høres suspekt ut uten at jeg skal si jeg har sett så nøye på det. På den annen side ville det kanskje ikke være så dumt med Huckabee som republikansk presidentkandidat, da det muligens ville fått de sekulære republikanerne til å stemme noe annet, og dermed sikre demokratenes seier.
Nummer to i Iowas republikanske avstemning,
Mitt Romney er også religiøst suspekt i og med at han er mormoner. Et større problem slik jeg ser det er imidlertid at han idet han bestemte seg for å stille som presidentkandidat later til å ha ombestemt seg med hensyn til alle sine mer eller mindre fornuftige standpunkter. Doonesbury illustrerte selvsagt saken meget godt i sine stripr fra 2. til 7. april 2007, som begynner
her.
Jeg føler dessuten at jeg burde nevne
Rudy Giuliani, som ikke gjorde det så bra i natt men som er forventet å komme sterkere tilbake senere. Mannen skiller seg positivt ut som et sekulært alternativ til den religiøse grenen av det republikanske partiet, og som en av de få som faktisk er villige til å si at de er tilhengere av lovlig abort. Om han ikke er en Bush, minner Giuliani desto mer om Cheney, noe som vel er vel så skremmende, og det er ikke tvil i min sjel om at mannen bør unngås om det er mulig. En del av faren ligger i at han faktisk kanskje kan klare å få hele partiet bak seg dersom han blir valgt som presidentkandidat. Mannen spiller 11/9-kortet hver gang han får sjansen og vi har allerede sett hvor lett amerikanerne lar seg overbevise om det.
John McCain slår meg som den mest fornuftige av de republikanske alternativene, og da sier det sitt når også han er abortmotstander. Valget er ikke godt. Han har imidlertid vært ganske klar på klimaspørsmålet (selv om han ikke later til å være villig til å forplikte USA til noe hvis ikke Kina og India også forplikter seg), snakker relativ fornuft om Irak, og har kritisert CIAs tendens til å torturere fanger. Kanskje fordi han angivelig ble torturert selv under Vietnamkrigen. Ikke hold meg til dette dersom han mot formodning skulle bli valgt, men det virker som om mannen stort sett vet hva han snakker om, og det er alltid betryggende.
Som sagt er ingen av republikanerne gode valg. Det sier seg kanskje selv, men dessverre kan man egentlig si akkurat det samme om demokratene. I valget av to onder, imidlertid, &c.
Blandt
demokratene er det vel egentlig bare tre alternativer. La meg begynne med den jeg liker minst.
John Edwards likte jeg egentlig aldri. Han slår meg som litt sleip. Han har også blitt ødelagt av den forrige valgkampen på sett og vis, da han er så tett knyttet til Kerry. Jeg mistenker at det vil bli vanskelig å få folk til å gå mann av huse for å stemme på ham. På den annen side vil han kanskje tjene på at folk allerede vet hvem han er. I begge henseende mangler han litt i forhold til Obama (som tydeligvis har klart å gjøre folk i Iowa entusiastiske) og Clinton (som alle har sett om og om igjen). Jeg får forøvrig en litt dårlig smak i munnen av hvordan han bruker det at kona har fått brystkreft igjen. Det minner om "baby-kissing": "se for en fantastisk familie jeg har!". Jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor jeg føler det slik.
Her må jeg bare få nevne at jeg er klar over at jeg baserte meg helt og holdent på irrasjonelle og lite politiske argumenter i min avvisning av Edwards. Saken er imidlertid den at alle de tre hovedkandidatene hos demokratene er stort sett enige om alt. Bare se etter
her. Av den grunn blir det nødvendig å se på andre ting. Det må også nevnes at Edwards riktignok kom på andreplass i Iowa, men det er et resultat av at han har fokusert en del på denne staten (i håp om å få mer økonomisk støtte dersom han gjør det godt her), og så vidt jeg kan se det, er det bare to egentlige alternativer til en demokratisk presidentkandidat og begge er historisk spennende. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg tenker at det ville være litt trist om demokratene, når de hadde muligheten til å gå for enten en kvinne eller en svart mann, igjen gikk for den hvite mannen.
Tor hevder
Barack Obama er det beste alternativet, og på mange måter kan det se ut som om han har rett. Mannen har jo helt klart greid å nå ut til folk. Hvis man ser på tallene i Iowa, viser det seg at nesten like mange stemte på Obama som dem som stemte på alle republikanerne tilsammen. Vel, nesten. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med forskjellige tradisjoner for oppmøte, men oppmøtet hos demokratene hadde nesten doblet seg siden forrige gang. Det må jo også nevnes at det er de yngre som i størst grad stemmer på ham, og jeg kjenner at jeg heller litt i den retning selv. Mannen er veldig karismatisk og han vet akkurat hvordan han skal fremstille seg som en amerikans drøm på to bein.
Men.
Jeg holder likevel en knapp på
Hillary Clinton. Noe som veier mot Clinton er at det kommer til å føre til en fullstendig hat-kampanje i Fox. Men jeg liker å plage Fox-folkene. Og hun vet hva hun går til, hun vet hva hun driver med, og om hun ikke var makten bak Bill da han var president, får hun ham med tilbake denne gangen også. De vet hva de driver med. Men jeg var ikke helt fornøyd med alt de drev med den gangen heller.
Når det er sagt, må det også nevnes at ifølge testen Tor linket til må jeg stemme akkurat like mye på Bill Richardson, Chris Dodd og Barack Obama...
Comments