Så hva har egentlig jeg drevet med i det siste, og hvorfor har jeg ikke skrevet noe her på en uke? Vel, jeg har rett og slett vært veldig aktiv denne julen, mens blogging ofte er en veldig passiv ting å gjøre, som krever at jeg får litt ro på meg til å surfe rundt og finne litt inspirasjon. Og det har jeg i grunnen ikke hatt tid til. Eller, jeg kunne sikkert gravd opp noe tid, men det har nå en gang blitt slik at jeg har prioritert annerledes.

Jeg har for eksempel gått en del på tur. Senest nå for en liten time siden var vi ute og gikk en lang tur i skogen. Det er rett og slett ganske fint å gå tur midt på natten når det er kaldt og stjerneklart. Balsam for sjelen, er det ikke det de kaller det? Hvis man trives med å være i skogen når det er bekmørkt og bikkjekaldt da.

En annen ting jeg har gjort er å lage is på den riktig gamle måten, nemlig med snø og salt. Man gjør akkurat som vanlig, lager en blanding av fløte, egg, sukker og vanilje, men når dette skal fryses hiver man det oppi en stålbolle, og så setter man denne bollen oppi en større bolle med snø og salt i. Blandingen av snø og salt kan bli ned mot -20 grader, så isen fryser ganske fort, og hemmeligheten er å røre hele tiden for å få myk iskrem uten store krystaller.

Men hvorfor blir salt og snø så kaldt? Saltet senker frysepunktet på blandingen, som fører til at noe av snøen smelter. Det krever imidlertid energi å smelte snø, og denne energien kommer da fra omgivelsene, og temperaturen synker. Ganske funky egentlig. Ikke fullt så gøy som nitrogen, men mye gøyere enn å sette blandingen i fryseren for så å røre hver halvtime.

Ellers vil jeg bare avslutte med å ønske alle våre lesere et utmerket nytt år, samt å sette meg et sånn passe forpliktende mål om å skrive litt oftere og mer regemessig i 2008.

-Tor Nordam