Jeg tror jeg har nevnt før at jeg er i ferd med å bli voksen, og jeg merker det spesielt godt nå i julen. Når folk spør hva jeg ønsker meg tenker jeg ofte på slike praktiske ting som ullsokker og ullundertøy. Og det var jo det mamma mente jeg burde ønske meg når jeg var liten, den gangen jeg selv hadde lyst på kjemisett. Nå har jeg jo vært på kjemilab på NTNU i et par hundre timer, så kjemisett imponerer ikke like mye lenger, men derimot hadde det gjort seg med en ny stilongs, nå som jeg har blitt vintersyklist.
En annen ting jeg fikk øynene opp for her for noen dager siden er dette med julekort. Jeg fikk nemlig et bilde fra Are, med en hyggelig hilsen på, og i dag fikk jeg en jule-SMS som bar preg av å være sendt til mange på en gang, og da slo det meg virkelig hvor koselig det kan være å få et ekte, håndskrevet julekort. Så det tror jeg jeg skal hive meg på neste år.
Når vi først er inne på tradisjoner vil jeg dessuten benytte anledningen til å informere om at den stolte tradisjonen med tur på julaften dessverre utgår i år. Dette er en tradisjon Dag og jeg startet i det herrens år 1999 eller deromkring, da vi bestemte oss for å gå en tur sånn like etter midnatt. Tradisjonen ble opprettholdt året etter, så vidt jeg husker. Dette var jo i Gamle Dager™, og alt var hvitt og fint og fryd og gammen.
Året etter endret vi tradisjonen ved at vi kjørte en tur, og så gikk en mye mindre tur, og dette har i ettertid blitt den nye tradisjonen, da været de siste årene i grunnen har vært for kjipt til at en lang tur skal oppfattes som behagelig. I alle disse årene har Dag vært fast sjåfør, og grunnen til at denne tradisjonen brytes i år er derfor delvis at Dag er på et eller annet fiskevær uti havgapet et sted. Selv har jeg naturligvis tatt en konjakk til multekremen, så jeg kan ikke kjøre.
Vi kunne naturligvis fått til en tur likevel, ved å gå tilbake til røttene og benytte oss av apostelhestene, men da kommer straks været inn som en faktor. Nå vil jeg ikke ha det på meg at jeg er en pingle, men hensikten med turen er bare å spasere litt rundt og småprate og ta en sigar, og da er det ikke like gøy å slite seg frem i motvind og regn. Det er naturligvis alltid trist å bryte tradisjoner, men om det noen gang i fremtiden skulle bli pent vær på julaften satser vi på å komme sterkt tilbake.
-Tor Nordam
Comments