Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 10 months
Moldejazz 2018
Camilla, 5 years, 3 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 10 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 10 months
Selvbygger
Camilla, 3 weeks
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 9 months, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 10 months
Ravelry
Camilla, 3 years, 5 months
Melody Gardot
Camilla, 5 years, 4 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 5 years, 7 months
50 book challenge
Camilla, 10 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Den triste* historien** om Lise Meitner

ADVARSEL

*Denne artikkelen inneholder nobelpriser. Noen mennesker kan få allergiske reaksjoner og tourettes-lignende anfall ved å lese om nobelpriser. Premissen for denne artikkelen er dessuten at det er trist å bli snytt for en Nobelpris. De ovennevnte menneskene vil kanskje ikke være enige i at det er trist, og således oppfatte hele denne artikkelen som tåkeprat.

**Denne artikkelen inneholder også opplysninger fra wikipedia, samt kommentarer fra meg. Denne kombinasjonen kan føre til hjernekreft.


Tidlig i dette århundret begynte fysikerne å forstå sånn omtrent hvordan atomer fungerte. I 1918 viste Ernest Rutherford at hydrogenatomer er protoner, og man forstod at alle andre atomkjerner er bygget opp av protoner i ulikt antall. Litt senere, i 1932, fant James Chadwick ut at det også finnes en type partikler som har omtrent samme masse som protnene, men ingen ladning. Disse partiklene ble kalt nøytroner, og da hadde man i grunnen kontroll på atomkjernene.

Etterhvert begynte man også å se på hva som skjedde hvis man bombarderte atomer med forskjellige typer stråling. Hvis man tok utgangspunkt i forholdsvis lette atomer, det vil si atomer med lavt atomnummer, endte det stort sett opp med at man slo løs enten et proton, et nøytron eller en heliumkjerne (en heliumkjerne, også kjent som en alfapartikkel, består av to protoner og to nøytroner). Det som skjer med et atom hvis man slår løs en heliumkjerne, er at det blir til et annet grunnstoff, med atomnummer som er to lavere enn det man begynte med.

I 1934 begynte Enrico Fermi og andre å se på hva som skjedde hvis man bombarderte urankjerner med nøytroner. Andre forsket videre på dette, blant annet Otto Hahn og Lise Meitner i Tyskland. I 1938 måtte imidlertid Meitner flykte fra Tyskland, som så mange andre fordi hun var jødisk. Otto Hahn fortsatte forskningen, og korresponderte med Meitner, som slo seg ned i Sverige.

Etterhvert fikk de resultater Hahn, som var kjemiker, ikke greide å forklare. Det viste seg at det dukket opp andre stoffer, stoffer som for eksempel barium. Dette var høyst uventet. Uran har atomnummer 92, mens barium har nummer 56. Det kunne altså se ut som om uranatomene ble delt i to omtrent like store deler. Og her begynner problemene for Lise Meitner.

Hahn var, som tidligere nevnt, kjemiker, og skjønte ikke helt hvordan dette gikk til. Han var imidlertid en drivende god kjemiker, og fordi han var så god kunne han si med stor sikkerhet at det dukket opp små mengder barium i eksperimentene. Meitner var derimot fysiker, og regnet seg frem til at det ville være energimessig perfekt samsvar mellom teori og eksperiment hvis uranet ble spaltet på denne måten.

Akkurat hvem som bidro med hva vet jeg naturligvis ikke sikkert, forskjellige kilder gir forskjellige inntrykk av hvor stor slask Hahn egentlig var, men det som skjedde var i alle fall at Otto Hahn fikk Nobelprisen (i kjemi!) i 1944 for oppdagelsen av fisjon. Han fortjente vel forsåvidt Nobelprisen, det var visstnok litt av en bragd han gjorde, men om han burde krediteres for egenhendig å ha oppdaget fisjon er meget tvilsomt, og mange mener Lise Meitner burde fått en Nobelpris for oppdagelsen.

I ettertid har hun imidlertid fått grunnstoff nummer 109, Meitnerium, oppkalt etter seg, så da var det kanskje ikke så veldig trist likevel.

-Tor Nordam
Camilla likes this

Comments

Camilla,  15.10.07 21:38

Har Hahn fått et grunnstoff?

B,  16.10.07 09:39

periodic table reanimated....

Hvor mange kvinner fikk egentlig nobelprisen i noe som helst før 1944? Det kan sikkert Camilla fortelle meg...

Og noe jeg lurer på for alle dere fysikere.
Når skulle egentlig denne plasmaen med frittflytende kvarker ha oppstått og er den naturvitenskapelige hellige gral egentlig å finne dette big bang ursprunget hvor denne enorme energibomben av plasmatiske frie kvarker eksploderte?
Forutsatt at denne plasmaen er urstoffet i universet hva fantes da før og hvordan kom denne plasmaen til å bli super compressed?
Er det teorier om paralelle/simultane universer sprunget fra samme type urplasma?
Kan ursuppeplasma bli det nye nivået for å abstrahere religion?
Er universet ekspanderende contraherende noe som skaper plasma i sitt mest kondense øyeblikk?
Er teoriene så løst fattet at de like gjerne kan bli forkastet som verifisert?
Er atom, fisjons, kvante, kvarke-teori arbitrær eller baserer den seg på så uomtvistelige konstanter at det er hevet over enhver tvil at det stemmer med den virkeligste virkeligheten og ikke bare den virkeligheten det er beleilig å tro på?
Er svaret virkelig 42?

Kristian,  16.10.07 10:27

Meitner er altså også et eksempel på en teoretiker forbigått av en eksperimentalist. Interessant. Jeg vil bare nevne at denne historien her står det veldig mye om i boka E=mc^2. Om man er interessert så er det bare å lese. Om du derimot er interessert i formelen E=mc^2, så bör du lese en annen bok, eller snakke med en fysiker.

B,  18.10.07 10:23

HA! Det at dere fysikere lar sjansen til å skrive en lang utgreining om kvarketeori glippe beviser at dere ikke er ekte fysikere. Bare sånne som siterer fra wikipedia.

Tor,  18.10.07 10:43

Chill out, ok. Vi kommer tilbake til dette. Jeg må bare tenke meg litt om først.

Kristian,  18.10.07 13:53

Når skulle egentlig denne plasmaen med frittflytende kvarker ha oppstått og er den naturvitenskapelige hellige gral egentlig å finne dette big bang ursprunget hvor denne enorme energibomben av plasmatiske frie kvarker eksploderte?

Etter inflasjonen. Kvark-gluon plasma fasen var en fase i universet var i. Det er flere hellige graler.

Forutsatt at denne plasmaen er urstoffet i universet hva fantes da før og hvordan kom denne plasmaen til å bli super compressed?

Plasmaen er ikke urstoffet. Hele begrepet urstoff gir ingen mening. Om du spör hva den opprinnelige tilstanden var så vet man ikke det. Super compressed: Universet var lite med mye energi derfor var det super compressed.

Er det teorier om paralelle/simultane universer sprunget fra samme type urplasma?

Se tidligere svar.

Kan ursuppeplasma bli det nye nivået for å abstrahere religion?

Nei. Bare for tullinger. Og det er ikke så abstrakt. Det handler om hva som skjer. Ikke mer abstrakt enn en stol.

Er universet ekspanderende contraherende noe som skaper plasma i sitt mest kondense øyeblikk?

Dette spörsmålet gir ikke mening.

Er teoriene så løst fattet at de like gjerne kan bli forkastet som verifisert?

Hvilken teorier? De om parallele univers kan trolig aldri verifiseres. De med et tidliger plasma er så godt som verifisert.

Er atom, fisjons, kvante, kvarke-teori arbitrær eller baserer den seg på så uomtvistelige konstanter at det er hevet over enhver tvil at det stemmer med den virkeligste virkeligheten og ikke bare den virkeligheten det er beleilig å tro på?

Pfff. Hver gang du bruker din mobiltelefon verifierser du örten fysiske lover. Og det samme gjör du hver gang du bruker din datamakin. Og Hiroshima bomben? Beleilig å tro at den sprengte?
Men för du kommer leflende med spörsmålet så må du definere hva du mener med virkelighet. De fleste fysiske lover stemmer utmerket med det de fysiske lovene forteller deg. Hva den virkelige virkeligheten, hva er det for noe? Det er beleilig å tro at din mikröbölgeovn varmer maten din, og at energi er befart. Fordi det er sånn det er.

Er svaret virkelig 42? Nei. Dette var en spök ifölge mannen som hadde ideen.

Camilla,  27.07.09 15:43

Svaret er 42, men spørsmålet er ikke et spørsmål. Det er "Pick a number, any number".

Tor,  27.07.09 21:38

Er, five?

Camilla,  27.07.09 21:44

Wrong.
Category
Physics
Tags
Nobelpris
Lise Meitner
Views
4974