Knuteteori er spennende matematisk felt, som blant annet kan anvendes på slipsknuter. Ved å gå systematisk til verks er det to fyrer ved navn Thomas Fink og Yong Mao som har funnet ut at det finnes 85 måter å knyte et slips, og de har skrevet to vitenskapelige artikler og en bok om dette. Slett ikke verst.

For å kunne si noe slikt må man naturligvis bli enige om noen regler. Det første man må gjøre er å definere hvilke bevegelser som er mulige når man knyter slips. Når man begynner har man to muligheter. Man krysser slips-endene foran, enten med den tykke enden foran eller bak den tynne. Hvis man skal ha den tykke enden bak må man dessuten legge hele slipset med baksiden ut.

Når man så er i gang med knytingen har man seks muligheter. Man kan enten føre den tykke enden gjennom løkken i halsen, eller ned og til høyre, eller ned og til venstre. Disse tre mulighetene kaller vi C, for senter, og L og R for venstre og høyre. I tillegg finnes det to muligheter til for hver av disse tre, nemlig å føre den tykke enden inn mot kroppen, eller ut fra baksiden. Dette kaller vi i og o, slik at de seks mulige bevegelsene er betegnet som på bildet:



Bildet stammer fra boken The 85 Ways to Tie a Tie av Thomas Fink og Yong Mao.

Dette er altså de mulige bevegelsene når man knyter slips. Det er åpenbart at ikke alle disse kan følge etter hverandre. For eksempel, hvis man har gjort Li, må man neste gang gjøre enten Co eller Ro. Dette legger føringer på knytingen. I tillegg er det et krav at slipset skal henge nedover etter at knuten er ferdig. Altså må man avslutte på en måte som gjør at slipset danner et belte foran, som man kan trekke enden igjennom. De to mulige avslutningene blir da Ro Li Co T, eller Lo Ri Co T, der T representerer det å trekke den tykke enden igjennom løkken foran.

Den siste føringen er at man ikke kan bruke mer enn ni bevegelser. Gjør man det vil man ha veldig lite slips igjen, og knuten vil bli ganske stor og stygg. Basert på disse reglene er det mulig å finne ut at det bare er 85 måter å knyte et slips på. Akkurat det er ikke så interessant, ettersom de fleste av disse knutene er veldig usymmetriske. Det som derimot er et stort poeng slik jeg ser det er at man nå har et entydig og klart sett av instruksjoner for slipsknyting, og at det dermed blir mye enklere å lære seg nye knuter.


Artikkelforfatteren avbildet med en hel windsor. (Li Co Ri Lo Ci Ro Li Co T)
Foto: Camilla

-Tor Nordam