I dag, og i går, har jeg jobbet ganske hardt med et prosjekt, som skal være en del av vurderingen i faget Kvantefeltteori II. Problemet med å jobbe veldig hardt med barsk fysikk hele dagen er at jeg ikke egenttlig får så mange andre impulser, så jeg har ikke så mye å skrive artikkel om når kvelden kommer, bortsett fra barsk fysikk. Og det er ikke så veldig populært, får jeg inntrykk av. Likevel akter jeg å skrive litt om fysikk i dag, men jeg skal popularisere det ganske hardt.
Lys, er som de fleste sikkert vet, elektromagnetisk stråling. Frem til i 1897 var teorien at det fantes et medium lyset beveget seg i, og dette mediet ble kalt eteren. Man så for seg at eteren definerte en slags absolutt bevegelse, altså at eteren på en måte stod stille i forhold til noe, og at det meste beveget seg gjennom denne. En konsekvens av det ville vært at lyshastigheten du måler vil avhenge av din egen bevegelse gjennom eteren.
I 1897 var det to fyrer ved navn Michelson og Morley som målte om lyshastigheten er forskjellig i forskjellige retninger, som den jo burde være, siden jorda beveger seg rundt sola, sola rundt sentrum av galaksen, og så videre. De gjorde et rimelig nøyaktig forsøk, med et meget presist instrument, montert på en diger marmor-blokk som fløt i et kar med kvikksølv (for å eliminere vibrasjoner), og de fant ingen verdens ting. Michelson fikk forresten nobelprisen for dette instrumentet, som har blitt hetende et Michelson-interferometer.
I alle fall, de man etterhvert konkluderte med var at lyshastigheten er den samme uansett hvordan den som måler beveger seg i forhold til lyskilden, og det er ganske interessant, rett og slett. Man ble i allefall tvunget til å gå bort fra teorien om eteren, og i dag sier vi i stedet at lys er svingninger i det elektromagnetiske feltet. Hvordan det er forskjellig fra å si at det er svingninger i en eter aner jeg ikke.
I morgen: Polarisering.
-Tor Nordam
Matteus likes this
Comments