I dag har jeg fått tilbake Macen min, som er fint. Det hadde vært bedre om den hadde vært reparert, men mannen på butikken later til å være overbevist om at det er en programvare-ting, og at løsningen vil være å reinstallere operativsystemet. Heldigvis funker maskinen helt utmerket bortsett fra at den har søvnproblemer.
Forresten, det er jo natt til 17. mai i dag. Tradisjonelt sett en viktig festdag for mange, men er det fortsatt vanlig blant mennesker på vår alder å drikke seg fra sans og samling denne kvelden? Jeg poster en poll, så får vi se. Noen i gata mi later i alle fall til å være godt i gang. De har akkurat begynt på fyrverkeriet nå.
Ellers vil jeg bare nevne at jeg var på posten i dag, og hentet
Skikk og bruk. Praktverket fra nittennoenogseksti som beskriver hvordan du skal opptre i de fleste situasjoner, med eksempler. Jeg kjøpte den av alle ting fra en bokhandler i Utah, som satt på et eksemplar. Det er i ganske bra stand, og absolutt verdt de skarve $60 de skulle ha for boken.
La meg gjengi et ganske langt eksempel som handler om det vanskelige temaet separasjon. Bakgrunnen er at herr og fru A har bestemt seg for å skilles. De er separerte, og det er på det rene at ingen av dem har noe håp om at de skal finne sammen igjen.
I et selskap hos en venninne treffer fru A en ugift mann, herr B, som hun liker meget godt. Han på sin side kjenner seg sterkt tiltrukket av henne. De oppdager felles interesser - de er ivrige skiløpere og de er glad i malerkunst.
Han ber henne med på en maleriutstilling, og hun svarer ja takk. Han foreslår en skitur neste søndag, og hun blir med.
Så kommer noen av hennes venninner og sier: «Gid, jeg så deg på utstillingen sammen med herr B» og «Gid, jeg så deg på skitur sammen med herr B. Det går da ikke an, du er fremdeles gift med din mann, selv om dere er separert.»
Og fru A svarer: «Både min mann og jeg er enige om at vi ikke passer sammen, og vi kommer ikke under noen omstendighet til å gjenoppta vårt samliv. Mener dere da at jeg skal si nei til en skitur med en mann jeg virkelig liker? Det er slett ikke sikkert at jeg kommer til å gifte meg med ham når skilsmissen er i orden; men han er en kjernekar, og jeg vil ha rett til å lære ham nærmere å kjenne.»
Ved nærmere ettertanke skjønner venninnene at dette er sunn, menneskelig foruft, og at det ikke ville tjene noen hensikt om «folkemeningen» tvang fru A til å unngå andre menn før sklismissen var i orden.
Og videre:
En dag sier fru A til sin mor og far: «Så snart sklismissen er i orden kommer jeg til å forlove meg med herr B.» Hvis foreldrene var svært formelle av seg, kunne de svare: «Vi gleder oss til å treffe ham og lære ham å kjenne så snart skilsmissen er i orden.» Men de er mer opptatt av menneskelighet enn av formaliteter og svarer derfor: «Vi vil gjerne treffe ham. Synes du det går an at vi ber ham til aftens en dag?»
Ja, det synes fru A utmerket godt går an.
«Kanskje vi kunne be ham sammen med Olavsens på torsdag?» sier moren og er litt for ivrig etter å lære den vordende svigersønn å kjenne.
«Nei,» sier faren «vi kan nok ikke be ham sammen med andre ennå.»
Og det har faren fullstendig rett i.
Kort sagt er dette en helt fantastisk bok, som jeg skal gjøre til min guide i alle sosiale sammehenger. Dette inkluderer naturligvis middag hos meg, så om ikke alle reiser seg neste gang jeg utbringer en skål for Kongen akter jeg å bli meget sjokkert, og dessuten å sladre om det i månedsvis etterpå. Eller om noen dukket opp i galla, med ordener, men uten å ha organisert de utenlandske ordenene alfabetisk etter opphavslandets navn på fransk. Hvilken skandale!
I morgen: Er det galt å frakte hel frukt til Norge, og så mose den her, fremfor å bare frakte konsentratet? Svaret er ikke åpenbart.
-Tor Nordam
Comments