Jeg er på en del måter ganske konservativ. Dette kommer blant annet til utrykk i mitt syn på kjønnsroller. Jeg forventer nemlig at menn har en viss interesse for verktøy. Jeg er ikke en sånn ond mannssjåvinist som synes at kvinner bør holde seg unna verktøy, på ingen måte, men jeg er nok tvert i mot litt dømmende mot menn som gir blanke i verktøy. Jeg lurer litt på hva som er galt, og jeg setter gjerne i gang å snakke om verktøy.
Jeg innser imidlertid at dette er feil av meg. Hvis jeg for eksempel fortalte noen at jeg overhodet ikke bryr meg om fotball, og de svarte med å snakke om fotball i timesvis, ja da ville jeg rett og slett mistenke denne personen for å ha dårlige sosiale antenner. Men slik er jeg altså selv, bare at det dreier seg om verktøy. Jeg beklager, og jeg skal prøve å slutte.
Det vil si, jeg skal prøve å slutte i morgen. Nå skal jeg nemlig snakke litt om verktøy. Litt som en prest som ønsker å helbrede homofile skal jeg nå gjøre et siste fremstøt med litt verktøysnakk mot de av mine lesere som ikke vet forskjellen på en stutthøvel og en rubank. Og strengt tatt føler jeg at jeg har mer rett enn personen i fotball-eksempelet. Verktøy er nemlig mye viktigere enn fotball.
Hjemme, altså i Molde, har jeg etterhvert skaffet meg en del verktøy. Når jeg så flyttet til Trondheim måtte jeg ta stilling til hva jeg skulle ta med, for det er slett ikke alt man trenger når man bor på hybel, eller i en leilighet uten noe godt arbeidsrom. En eksentersliper er et typisk eksempel på en slik ting, likedan en elektrisk stikksag. Så hva er det egentlig man trenger?
(Hvis ikke Camilla hadde spurt så pent om å få låne kameraet mitt noen uker til ville det vært et bilde av innholdet i verktøykassen min her.)
Det første man bør gjøre er å skaffe seg en liten kasse, eventuelt en skuffe, så man har alt verktøyet på ett sted. Så bør man skaffe seg en hammer. En ekte, mandig hammer. Ikke en sånn liten pinglehammer, det trenger man bare hvis man er møbelsnekker eller noe slikt. En nebbtang er også bra å ha. Det er litt som en pinsett, bare med mer kraft. Tapetkniv er også kjekt å ha, og mens vi er inne på kniver, du må naturligvis ha noe å holde dem skarpe med. Selv sverger jeg til diamantbryner i tre forskjellige korninger, men det er antagelig for spesielt interesserte.
Når du for eksempel kjøper et nytt hoggjern eller en høvel vil du antagelig se at det er merker etter sliping på baksiden av stålet. Dette er en uting som skyldes at alt var bedre før ogsåvidere, og det må du naturligvis slipe bort. Da er diamantbryner det beste. Men det har jeg faktisk skrevet
en hel artikkel om, med bilder.
En liten høvel, en stutthøvel (eller støthøvel, eller pusshøvel), er også kjekt å ha, og et skarpt hoggjern. Det kan brukes til mye rart, men du bør unngå å bruke det som skrujern, og derfor trenger du naturligvis et sett med slike. Et sett bits og et skrujern med bitsholder er det mest som gir deg flest typer skrue for pengene, men av og til er det bare vanlige skrujern som duger, så det bør definitivt også stå på ønskelisten. I sommer skulle jeg for eksempel henge opp et nytt lysrørarmatur, og da måtte jeg bruke vanlige skrujern, fordi det med bitsholder ble for tykt.
Ellers er det naturligvis genialt å ha duct-tape, elektrikertape og maskeringstape. Og lim. To-komponent epoxylim i både rask og langsom utgave er bra å ha. Og helst bør du ha sikaflex også, men det blir kanskje litt for mandig for enkelte. Dessuten kommer det bare i digre patroner som går dukken etter en stund uansett hvor godt du prøver å forsegle den etter åpning. Men til enkelte ting, skosåler for eksempel, duger det ikke med en lim som blir helt hard, for det sprekker bare opp når man går. Da er sikaflex en sikker vinner. Eller, antagelig finnes det noe som er bedre, men jeg vet ikke om det, og jeg er oppdratt til at sikaflex duger til alt.
Hvis vi skal bevege oss over på elektrisk verktøy må jeg bare si at en batteridrill er en fantastisk ting. Hvis man trenger å borre er det lite annet som duger, og montering av IKEA-skrot går som en lek med en drill. Det trenger ikke å være en stor en, jeg er for eksempel veldig fornøyd med min IXO (som jeg også har skrevet
en hel artikkel om. Også den med bilder. Ellers er det vel ikke så mye elektrisk man trenger, bortsett fra naturligvis en loddebolt. Torgar hadde ikke blitt blid om jeg hadde glemt den.
Og da er det vel ikke så mye igjen, bortsett fra en liten baufil, som er kjekt å ha, og ting man trenger til sykkelen. Dekkspaker for eksempel, og pumpe så klart, og gjerne umbrakonøkler. De fleste bitsett kommer med umbrako, men man får mer moment med skikkelige nøkler. Driver man med paintball eller amerikanske motorsykler bør man dessuten ha tomme-nøkler i tillegg til millimeter, men da trenger man så mye annet at det er uansett et helt annet kapittel.
Det er forresten en ting til man trenger, som jeg måtte kjøpe i dag. Tildligere har jeg ikke ofret slike ting en tanke, for det har kvinnen i huset tatt seg av, og da jeg rev av en knapp på frakken min i går måtte jeg bare innse at jeg hadde oversett dette meget viktige verktøyet, nålen. Nå er den imidlertid i hus, og sammen med en snelle med sort tråd utgjør den en viktig del av verktøysamlingen min.
Jeg håper jeg ikke har glemt noe viktig, men om jeg har det er det bare å si fra. Ellers vil jeg avslutte med å forsikre om at jeg ikke ser på menn som driter i verktøy som mindreverdige på noen måte.
Andre artikler jeg har skrevet med verktøy som et salgs tema:
ByttingSykkellåsVerktøyLeserbrevHandymanThe interconnectedness of all thingsFire spørsmål-Tor Nordam
Comments