Nå nettopp var jeg nede i kantina og spiste lunsj, og på vei opp igjen ble vi stoppet av en dame fra Natur og Ungdom, som lurte på om vi var interessert i miljøvern. Det sa jeg at jeg var, og da foreslo hun naturligvis at jeg skulle bli medlem. Jeg er allerede medlem, men jeg har ikke lyst til å bli aktiv, så jeg prøvde å vri meg unna ved å si at jeg er for gammel (selv om det ikke er sant før om tre måneder), men det hjalp ikke. Jeg kunne nemlig bli studentmedlem.
Her kom imidlertid Kristian til unnsetning. Han kastet seg frempå og spurte om NU har endret syn på atomkraft. Det har de ikke, og en ganske lang diskusjon fulgte. I løpet av denne diskusjonen innså jeg en rekke skumle ting:
For det første fremstår Kristian som veldig fornuftig når han argumenterer for at atomkraftverk bør være et viktig bidrag til løsningen på klimaproblemene. Han hadde en rekke gode poeng, blant annet at avfallsproblemet hvis man skal håndtere dagens CO2-utslipp er gigantisk.
For det andre fremstår NU som litt naive. Hun trakk for eksempel frem bio-energi flere ganger. Bio-energi, som består i å brenne skog, er ikke noe annet enn solkraft, og sogar en håpløst lite effektiv variant av denne.
For det tredje er jeg i ferd med å bli til onkelen min.
Jeg ønsker meg derfor at noen som faktisk vet hva de snakker om kommer og overbeviser meg om at alt kommer til å gå bra, og at atomkraft ikke egentlig er løsningen. Gjerne nå i ettemiddag. Dessverre mistenker jeg at det å tro på en slik person er omtrent som å tro på julenissen. Men jeg tror fremdeles. Tror jeg.
-Tor Nordam
Comments