Vis meg din Ki, og jeg skal si deg hvem du er
Ki er sånn passe sentralt i aikido. Ikke bare er ki faktisk den midterste stavelsen i aikido, men man risikerer også å høre folk snakke om ki når de instruerer. Noen synes dette er sjarmerende og fint. Det var for eksempel en fyr som prøvde å heale håndleddet mitt i helgen, og han liker antagelig å tenke på ki. Det funket ikke, forresten. Healingen altså. Han sa det hadde med innstilling å gjøre, så jeg ligger nok temmelig dårlig an.
Innstillingen min til slike ting er jo sterkt preget av at jeg er fysiker. Jeg skulle gjerne sagt at jeg ikke tror på et felt jeg ikke kan kvantisere, men det holder ikke helt, for foreløpig kan jeg bare kvantisere det ganske ubrukelige reelle Klein-Gordon-feltet. Poenget er i allefall at jeg blir litt bekymret når folk begynner å snakke om ki. Jeg har imidlertid tenkt en del på dette, og jeg har laget meg en modell for å klassifisere folk som snakker om ki. Dette er jo et begrep som går igjen mange steder, det er vel mye det samme som ligger i qui, som i Qui Gong (tror jeg). Dette later i alle fall til å være stuerene greier i østen. Du blir ikke mobbet og kalt en alternativ tulling av fysikervennene dine om snakker om ki i Japan (tror jeg). Jeg finner det derfor praktisk å kunne høre folk snakke om ki uten å begynne å le*, og derfor denne modellen, som jeg akter å presentere her. Jeg beklager om noen skulle føle seg plassert i en bås de selv ikke mener de hører hjemme i, men det er altså min modell, så jeg gjør som jeg vil.
KonkretisteneI denne kategorien plasserer jeg folk som gir meg inntrykk av at de mener noe heltt konkret når de sier ki. Den japanske mannen i Stockholm er vel egentlig den eneste jeg har i denne boksen. Når han snakker om ki får jeg et bestemt inntrykk av at han snakker om noe som karakteriserer det du gjør. Når han sier «Give some ki» tror jeg han mener at man skal dytte litt på en fleksibel måte, og når han sier at noens ki har en retning tenker jeg på det du gjør hvis du for eksempel prøver å dytte noen. Da har du fart i den retningen du dytter, og i tankene dine er du innstilt på å bevege deg den veien. Om du dytter en vegg, og veggen forsvinner, vil du antagelig gå på nesen. Det var da fordi kien din fortsatte fremover.
ForestillerneHer har vi folk som jeg tror bruker ki som et hjelpmiddel for å gjøre ting riktig. Hvis de for eksempel sier at ki strømmer ut av lillefingeren velger jeg å tro at de ikke faktis mener at ki strømmer ut av lillefingeren, men at hvis du tenker på denne kistrømmen vil du naturlig holde hånden på riktig måte. Dette er i safall å lure seg selv, og det synes jeg er en uting, men kroppen har ganske mange muskler som det er ganske vanskelig å detaljstyre, så dette kan være eneste utvei. Men jeg tror det ikke, for jeg kjenner gode folk som unngår alt som har med ki å gjøre.
Forestillerne kan forresten deles inn videre. Man har de
Grove Forestillerne, som sier at ki «strømmer ut av lillefingeren», or så har man de
Mindre Grove Forestillerne, som sier «forestill deg at ki strømmer ut av lillefingeren».
TullingeneHer har du folkene som tenker på ki som «The Force» eller lignende. Jeg tror ikke det er så mange som havner i denne boksen, men jeg fant en video jeg føler oppsummerer denne gjengen ganske bra.
This is ki.
Greit nok, hvis du langer ut et slag mot nesen til en person vil han antagelig flytte seg, og du kan kanskje si at du flyttet ham uten berøring, og hvis denne personen falt som en konsekvens av denne brå bevegelsen kunne du kanskje hevde at du kastet ham uten berøring, men dette blir bare for drøyt.
*Jeg greier imidlertid ikke å tenke på Discovery-programmet om «Combat-Ki» uten å le, og så storsinnet vil jeg forhåpentligvis aldri bli.
-Tor Nordam
Comments