Alle har vel vært i kontakt med parlører – de ordbøkene hvor man ikke slår opp ord, men derimot har en rekke ferdigstilte setninger som man vil få bruk for hvis man er i et land der de snakker et språk man ikke kan. Nå er det riktignok slik at man slettes ikke alltid får bruk for disse setningene. Parlørforfattere har nemlig sin helt egen oppfatning av hva man snakker med de innfødte om når man er på ferie i utlandet. Dette er et lite utvalg av setninger jeg selv aldri har fått bruk for:
HEBRAISK
(English-Hebrew Conversational Guide, Z. Sack & Co., Jerusalem 1978)
אילוו מחלות מידבקות עברו؟
Eylu machalot midabkot avru aleykha?
Hvilke smittsomme sykdommer har De hatt?
האם מומך ניבנח בית החרושת הוה למ׳לט؟
Ha'im mizman nivna beyt-hacharoshet ha-zeh lemelet?
Er det lenge siden denne sementfabrikken ble bygget?
האם ראית את ספינות הד׳יג המפליגות לאוקיינוס ההו׳די؟
Ha'im ra'ita et sfinot ha-dayig ha-mafligot la'oqyanos ha-hodi?
Har de sett fiskebåtene på vei til Det indiske hav?
KINESISK (Mandarin)
(Mandarin Phrasebook, Lonely Planet Publications, Hongkong 2004)
Lonely Planet har lagt seg på en kul backpacker-linje, med egne kapitler for hva man skal si mens man ruser seg (I'm so high!) eller har sex (Easy tiger!, Oh yeah!, That's great!). Her er de to første ment som sjekkereplikker. De to neste er vel mer generelle.
你長得像我的表妹!
Nǐ zhĕng de xiàng wǒ de biăo mèi!
Du ser akkurat ut som søskenbarnet mitt!
我能培你一起到老嗎?
Wǒ néng péi nǐ yī qǐ dào lăo ma?
Kan jeg være hos deg for alltid?
沒育防備我不來挖。
Méi yù făng bèi wǒ bù lái wá.
Jeg gjør det ikke uten kondom.
我再也不想見到你!
Wǒ zài iě bù xiăng zhiàn dào nǐ!
Jeg vil aldri se deg mer!
RUSSISK
(Russian Phrase Book, Collins Sons & Co., London 1958)
Flotte icebreakers, men vært forberedt på skuffelse når det viser seg at russerne har vidt forskjellige interesser enn deg.
Меня интересует машинное обородование фермы.
Menja intjerjesujet masjinoje abrodovanje fjermi.
Jeg er veldig interessert i jordbruksmaskineri.
Нас интересуют вопросы ирригации, водоснабжения, осушения.
Nas intjerjesojut vaprosi irrigatsiji, vodasnabzhenija, asusjenija.
Vi er interesserte i ting som har med irrigasjon, vannforsyning og drenening å gjøre.
Russland er visstnok også det perfekte stedet å dra til hvis du vil fikse litt på utseendet:
Имеете ли Вы средство от падения волос?
Imjejetje li vy srjedstvo at padjenija valos?
Har De en kur mot skallethet?
Сколько стоит пломбировка зубов золотом?
Skolko stoit plombirovka zubov zolotom?
Hva koster det å få satt inn en gulltann?
ALBANSK
(Lyall's Guide to the languages of Europe, Sidgwick & Jackson, London 1952)
Som vi kan se, er albansk et typisk sutrete språk, hvor det første man lærer er å klage på at ting mangler, eller ikke er bra nok. Nå er det riktignok, ut fra det jeg har hørt, mange ting som ikke er bra nok i Albania, men det siste de trenger er vel kravstore og brautete turister som går rundt med sur mine og påpeker akkurat dét.
Lutem më pregatitni nji banjo të ngrothe. Nuk kam as havlí!
Vennligst tapp i et varmt bad til meg. Jeg har ikke fått noe håndkle!
Më bini ni shishe të vogel me konjak edhe nj çaj. Këto vëze janë të prishuna!
Skaff meg en liten flaske konjakk og litt fersk te. Disse eggene er råtne!
Kham dhimbje kreje. Lutemi të më thirrni mâ të mirin doktor!
Jeg har hodepine. Vennligst skaff meg den beste legen i byen!
RUMENSK
(English-Rumanian Conversation Book, Scientifical Publishing House, Bucuresti 1957)
Først trodde jeg rumenerne var opptatte av å ikke bli gjenkjent, men så viste det seg at de bare er helt sprø.
Te rog să-mi tuzni părul şi mustaţa.
Vennligst klipp av meg håret og barten!
Vă rog să-mi aranjaţi sprîncenele.
Vennligst justér øyenbrynene mine.
Clătiţi părul co oteţ!
Tøm eddik i håret mitt!
VIETNAMESISK
(Vietnamese, Rough Guides Ltd., London 1996)
På vietnamesisk finnes det tydeligvis bare korte, små setninger om hverdagslige ting. Det er mulig jeg tar feil, men jeg synes det får det til å virke litt som et Downs syndrom-språk. Døm selv:
Bức tranh này đẹp.
Dette bildet er fint.
Bức tranh này đẹp hơn.
Dette bildet er finere.
Cuốn sách này là của tôi. Cuốn sách của tôi mới.
Dette er min bok. Boken min er ny.
Tự mặc áo quần.
Kle på seg selv.
Tôi thích ăn cam.
Jeg liker å spise appelsin.
INUKTITUT/GRØNLANDSK
(100 Timer i Grønlandsk, P. H. Sørensen, A. Rosenbergs Bogtrykkeri, København 1900)
Denne læreboken i grønlandsk bærer tydelig preg av at danskene, som kolonister flest, var mest opptatt av å få grønlenderne til å gjøre alt mulig, og ikke gjøre noe som helst annet. Aller helst ved hjelp av frenetiske kommandoer som alle går ut på det samme.
Taimailiorpoq! Taimailioqinak! Nâlagkat nâlaguk! Tamána puisúsángilat.
Gør saaledes! Gør ikke saaledes! Adlyd din Herre! Dette maa du ikke glemme.
Sumikavit? Igsiavik sumipa? Nauk ímiartorfik? Pigâra!
Hvor har du vært? Hvor er Stolen? Hvor er Ølglasset? Jeg ejer det!
Mato magperuk! Iga saligdlugo, saliguk! Nerriviliúngilatit! Nâlásautit!
Luk Døren op! Gør Gryden ren! Har du ikke dækket Bord? Du skal adlyde!
Suvit? Pêrit!
Hvad vil du? Væk med dig!
Sapangaqqarpunga.
Jeg har en Glaspærle.
Så enten du skal kolonisere underlegne folkeslag, eller bare komme i snakk med lokalbefolkningen, er parlører greie å ha. Eller, selvsagt, hvis du har tenkt å sitte hjemme og more deg, men oppdager at Chevy Chase-DVDene dine er ødelagte. Jeg avslutter med en serbokroatisk klassiker:
Ja sam Irac. Da li mogu da Vam ponudim neko piće?
Jeg er irsk. Vil du ha en drink?
Camilla likes this
Comments