Tittelen har egentlig ikke noe med dagens post å gjøre, jeg bare synes det var fint, fordi det nesten rimte, akkurat som mesteparten av Kjendisparty med Jå9 og OnklP.

Det første jeg føler at jeg må melde i dag er jeg har slått på stortromma, og kjøpt www.calcuttagutta.com. Det har jeg gjort fordi jeg kjedet meg og ikke ville lese algebra, og for at det skal se ut som at jeg gjør en innsats med fornyingen av calcuttagutta. Sannheten er naturligvis at det var latterlig enkelt, og at den viktigste effekten av kjøpet er at Are kommer til å føle at han må jobbe enda raskere med forumet han og Anders skriver.

Det kostet 683 kroner, og jeg er naturligvis glad for alle som vil være med å spleise, men la meg presisere at det ikke er et krav at man spytter i penger for å få bli skribent. Calcuttagutta er så demokratisk som det kan bli, og slipper til alle som vil ytre seg. Så lenge de ikke vil ytre politiske eller religiøse ekstreme meninger, eller spre rasisme eller pornografi, for det er i strid med reglene til domeneshop.no.

Noe av det kuleste med pakken jeg kjøpte er at vi får 20 epostkontoer med 250 mb plass hver. Det betyr at alle skribenter vil få fornavn@calcuttagutta.com. Rocker det eller? Det er mulig vi kunne fått alt dette hos OnkelJan eller AndersBjarne eller SkapetTilEivind, men nå slipper vi å snylte på andre folks båndbredde, og ...

Denne posten og de eventuelt påfølgende har sitt utspring i en samtale jeg hadde med Tor. I forbindelse med bryllupet mellom Charles og Camilla i England kom vi inn på hvordan alle Charles forgjengere har gått under navnet Karl i norske historiebøker. Ikke bare hans forgjengere i Storbritannia, men også franske, spanske og andre konger om de så har hett Charles (engelsk uttale), Charles (fransk uttale), Carlos eller Carl (eller hvordan man nå skriver det i tysk-språklige områder).

Vi ble enige om at man nok ville fortsette å omtale Charles som Charles også etter at han eventuelt blir konge, men det var en smule uenighet om hvorvidt dette burde ha tilbakevirkende effekt. Jeg nevnte Karl V som eksempel, og fikk i grunnen ikke den reaksjonen jeg hadde ventet. Grunnen var selvsagt at jeg har forholdt meg stort sett til Silje i diskusjoner som har kommet inn på Karl V, og om det er noe Silje kan så er det dynasti-politikk opp gjennom europeisk historie. I alle fall dersom denne dynastipolitikken på noen måte kan forbindes på noen måte til det franske kongehuset. Tor, derimot, har ikke helt de samme interessene. Etter en smule undersøkelser viste det seg at heller ikke alle på Dragvoll har helt klart for seg hvem Karl V var. Derav denne posten, som må ansees som et forsøk på allmenutdanning. Selv om en er tilhenger av et bredere dannelsesideal, bør man ikke forsømme det tradisjonelle.

Nok rettferdiggjøring. Nå til saken:
De samme omstendigheter som gjorde Karl V ...

I dag tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om mat, for det er lenge siden sist. Det skal handle om matpakker, for det har det jo vært en ruckus om i media i det siste, og da er det naturlig å begynne med å presentere Tors teorem:

der P er prisen av pålegg, B er prisen av brød og K er prisen av lunsj i kantina. Det Tors teorem sier er altså at uansett hva slags pålegg du putter på matpakka di vil det alltid være billigere enn å kjøpe lunsj på skolen. Det er naturligvis ikke sant, fordi du kan denge på et gram safran, eller en liten klatt med grisedyr kaviar, og vips kunne du kjøpt tusenvis av wraps for prisen av en bitteliten kanapé, men innfor rimelighetens grenser tror jeg det holder.

En annen ting er at matpakke i en del tilfeller er sunnere eller bedre på andre måter enn kantinelunjs. En wrap f.eks. er jo helt ubrukelig som lunsj, fordi den rett og slett er for liten. Ikke kan du kjøpe to heller, for det koster mer enn en luksusmiddag i Hangaren, så det er bare teit. Baguett er godt, og ikke spesielt usunt, men det er tross alt bare loff, så det er ikke like ekte som matpakke. Frukt og yoghurt er heller ikke noe å satse på, for det blir man ikke mett av. Derfor er matpakke suverent til lunsj.

Men det er ikke mye vits i en matpakke hvis den ...

Da har vi sannsynligvis kommet til siste del i denne serien om den kunstneriske utsmykningen av Realfagbygget, eller Lars Onsagers hus, som det egentlig heter.

Denne gangen tar jeg for meg de to siste vinnerne av "Utsmykk realfagbygget du også"-konkurransen, Jennifer Lloyd og Vibeke Slyngstad. Slyngstad skulle i følge en artikkel i Universitetsavisa lage installasjoner som skulle fortelle historier knyttet til bygget, mens Lloyd arbeider med bilder laget med røntgen og kontrastvæske.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke her helt sikker på hvordan dette endte opp, men jeg regner med Vibeke Slyngstads bidrag består av en rekke nisjer i veggene, med forskjellige skulputrer og annet i, og en tilhørende tekst. Eksempel:




Det er flere slik rundtomkring, blant annet en om Newton, en om snøkrystaller store som sykkelhjul, og flere om Hawaii. Her er min favoritt:


Videre regner jeg med at Jennifer Lloyd har laget de funky mønstrene på noen av de store glassveggene. Jeg kan i allefall ikke komme på noe annet som ser ut som det er laget med røntgen og kontrastvæsker. Kontrastene i eksempelbildet er jazzet opp ganske mye for at det skal være lettere å se.


Ellers kan det være verdt å nevne auditoriet med de morsomme lysrørene.


Det som er så gøy er naturligvis at det ser litt rart ut i taket, men når man kikker i en bok ser det helt vantlig ut, fordi blandingen av fargene tilsammen blir hvitt lys. Kanskje ikke et kunstverk, men litt spesielt.

Her er forresten en animasjon ...

Jepp, i dag presenterer jeg sannsynligvis løsningen. Etter tips fra Matteus har jeg utført litt forskning, og funnet ut den skitne sannheten om herding av glass.

Jeg har forsket rundt, og forsøkt å finne en vitenskapelig artikkel om dette i Journal of Non-Crystalline Solids, men til ingen nytte. Jeg fant ikke noe i noe annet tidsskrift heller, så vi får nøye oss med en litt lettvint forklaring.

Saken er den, at glass lages av forskjellige mineraler, og når man plukker ut mineraler for å lage glass blir det nesten alltid med noe nikkelsulfid, NiS. Nikkelsulfid har minst to forskjellige faste faser, og overgangen mellom dem skjer ved rundt 600 grader. Når glass blir formet er det ved 7-800 grader, og da foreligger NiS i den ene fasen. Vanlig glass avkjøles så langsomt, og faseovergangen skjer gradvis. Denne overgangen fører til at NiS utvider seg med 2-4%, men når avkjølingen skjer langsomt er ikke dette noe problem, fordi glasset fremdels er fleksibelt, og kan tilpasse seg. Husk at et glass er et stoff som er fremstillet ved størkning av en smelte uten at en faseovergang har funnet sted.

Digrsjon: Det betyr at svaret på spørsmålet om hvorvidt glass er en væske avhenger av hva du mener med væske. Siden det ikke har vært noen faseovergang er det ikke et vanlig fast stoff, men snarere en væske med latterlig høy viskositet. Men på den annen side flyter det ikke langsomt, slik man ofte hører. Det flyter faktisk ikke i det hele tatt ...

Jaha, Calcuttagutta kan melde om at det i den australske armen av foretaket nå er en del snekring på gang.

Prototypen på et primitivt CMS er snart oppe og går - dvs noe som ligner litt på Blogspot, i den forstand at det er lett å legge opp artikler og legge inn kommentarer på dem. Hvorvidt dette blir dugelig nok til at vi vil
bruke det får vi vente og se, men det hadde vært kult.

Grunnen til at jeg poster om det er at jeg vil høre hva slags features vi vil ha. Logg inn - post artikkel - kommenter en artikkel - osv. Siden det er fullstendig hjemmekonstruert er det mange lure ting vi kan gjøre - f.eks. vise siste artikkel øverst på midten og eldre lengre ned, men også ha en kolonne på siden som fronter de artiklene som er kommentert sist. Jeg vil altså høre hva av slike ting man er interessert i.

Personlig er den første featuren som frister mangel på mulighet til å slette kommentarer som er lagt inn, hehe.. ;)

Foreløpig ser det hele så stygt ut at jeg ikke legger ut noe - men strukturen begynner å komme på plass. Utenom meg er forøvrig Anders en smule engasjert i dette.

Som noen av dere kanskje vet abonnerer jeg på amerikanske politiske vitsetegninger fra mycomicspage.com. Det er ganske fornøyelig faktisk, både fordi det er ganske morsomt, og fordi jeg får med meg det viktigste som rører seg i amerikanske medier. Jeg er naturligvis spesielt glad i de som slår vitser om den nuværende adrministrasjonen, men det er også interressant med dem som sparker andre veien, mot FN og slikt, fordi det underbygger fordommene mine på en fin måte.

Det er også ganske lett å se om en sak er viktig eller ikke for amerikanerne. Hvis det er mindre viktig er det kanskje et par vitser om den en dag, og så ikke noe mer. Hvis det er viktig er det derimot ganske mange vitser første dagen, og så de påfølgende dagene kommer varianter av de samme vitsene fra de mindre fantasifulle/dyktige tegnerne. Det er også tydelig at det ikke er alt man skal spøke med i USA. F.eks. når Arafat døde var ukesvis med varianter over temaet død gammel mann, spedbarn med button med påskriften "Hope for Peace in the Mideast". Eksempel. Men når paven parkerte tøflene var det tusen på tusen av tegninger som forestilte paven på vei til himmelen, flere som fremstilte det som at han egenhendig hadde kastet kommunistene ut av Sovjet og ca én som kommenterte at han kanskje hadde litt vel konservativt syn på en del ting.

Men hva har dette med Tom Delay, som er overskriften i dag, å gjøre? Jo, saken ...

Først - det DU helst vil se istedetfor trøtte Windows XP:


Temperaturen her sørpå begynner nå å nærme seg laken/dyne-tilstander, og man kan gå gjennom en hel dag uten å begynne å svette. Med andre ord: Ideelt. I dag er makstemperaturen på 28 og minimum på 23.

Lecture recess involverer stort sett det samme som vanlig - bortsett fra at det ikke er noe konkret arbeid på skolen. Dagene er mer produktive enn man skulle tro; jeg har lært litt C++, jobber med animasjonsoppgaven min i Maya, og spiller BF1942 hver dag. Forhåpentligvis tar vi turer rundt i området her senere i uka - i morra er det LAN-party på skolen. Det blir litt for dumt hvis jeg klarer å sose meg gjennom seks måneder her uten å se noe særlig av Queensland....

Kanskje visste dere ikke at Norge er verdensledende på oster og leverpostei; jeg kan fastslå dette her og nå. Pølser er også en kandidat. Hmm. Egentlig er det vel en kjent sak at Norge er verdensledende på det aller meste vi legger litt av sjelen vår i. Var det ikke Kåre Willoch som sa "Det er typisk norsk å være best"? (Ha hehe hahaha.)

Dette innslagets EntusiasmeAvsnitt(tm) dreier seg om..... Wikipedia! Alle som ikke har engasjert seg for lengst må øyeblikkelig sette i gang. Av en eller annen grunn ser jeg for meg at aktiv deltakelse er spesielt aktuelt for Camilla og Silje (hm, jeg er fordomsfull). Johannes burde definitivt også være engasjert. Personlig har jeg allerede redigert ...

For once something almost entirely technical and completely written in English here, just in case someone on the net somewhere has a similar problem.

I installed the Omegadriver ATI Catalyst 5.2 drivers, and suddenly found that Maya Unlimited 6.5 was saying it couldn't save in my Local Settings/Temp folder and crashing whenever I tried to start it. Getting the Catalyst 4.12 OmegaDriver solved the problem.

You never know, someone else might have the same problem somewhere.

Apart from that, everything is fine, I am enjoying lecture recess but still getting some work done (!). Today we'll hopefully make some headway with our photography assignment, which asks us to replicate a more or less famous classical still life paiting - among other things. It would also be nice to get some work done on the CMS system Anders and I have been contemplating. Of course doing some animation as well as game design too would be even better. And maybe round it all off with some Battlefield.

Oh, how the optimism flows when the day is still young!

Hvis man ser på et cd-cover i lyset fra en flatskjerm ser man funky farger. Det er fordi lyset fra flatskjermen er polarisert, og spenninger i plasten vrir polariseringen på spennende måter.

Men det et litt tynt å bare skrive dette, så jeg smekker opp to bilder fra Ålesund.

Og nå skal jeg lalle, for jeg kom nettopp hjem etter å ha syklet fra Kendotrening fra Ranheim, som er langt ute på landet, og jeg skal på forelesning klokka 8 i morgen.


-Tor Nordam