I have a dream, possibly even a vision, of a truly interdisciplinary course. It would not be feasible, certainly not in a system where universities are not so much about learning as passing exams, and where interdisciplinarity is much talked about but generally only carried out when there are business interests at stake (or some nebulous idea of "teamwork"). Not, say, for learning things (other than playing nicely with the other kids).

But I still dream about it. Especially after a couple of glasses of wine in geeky company.

This course would draw on lecturers from a variety of disciplines, ranging from history, via literature, film studies, linguistics and philosophy, to sociology, psychology, and of course biology, computing and physics. Sometimes more than one from each. If they could draw on their specialities, we could attempt to tie it all together in the exploration of a series of science fictional texts.

Imagine all the things we could learn, all the new perspectives we could get not only on literature and films, but on the world around us. Humanities students would get a better grasp of the sciences, and the science students would learn about the perspectives opened up by the humanities and the social sciences.

Imagine, if the course could be open to all students with an interest in the subject: we would potentially end up with people who not only learnt something about their own field, but who could approach fields very different from their own in an academic ...

Camilla og jeg var nylig en tur i Cambridge, årets tredje for min del. Det har blitt mange fordi jeg jobber på et EU-prosjekt med blant annet en fyr i Cambridge, så jeg tipper frekvensen vil gå noe ned når prosjektet avsluttes i februar. Skjønt, jeg har jo nå oppdaget at Cambridge er en skikkelig trivelig by, så det er slett ikke utenkelig at det blir flere turer på eget initiativ.

Denne gangen gikk vi inn for å besøke universitetsbiblioteket. Cambridge (og Oxford) er litt spesielle universiteter ettersom de består av en haug med Colleges (31 stykker i Cambridge) som ikke er inndelt etter fag, men etter historiske årsaker. Alle disse collegene har sine egne biblioteker, og i følge wikipedia er det over 100 biblioteker tilknyttet universitetet i Cambridge. I tillegg finnes det altså et sentralt universitetsbibliotek, som i tillegg til å være en egen bygning også fungerer, om jeg har forstått det riktig, som en slags paraplyorganisasjon for de andre bibliotekene. De heter dessuten @theUL på Twitter, som først slo meg som en smule arrogant, men i følge Wikipedia er det det man kaller det, så da er det vel greit. Bygningen til universitetsbiblioteket minner forøvrig om en slags pengebinge, bare at den er full av bøker (8 millioner av dem) i stedet for penger.

Å få tilgang til et lett snobbete britisk bibliotek er, som tidligere diskutert, ikke helt trivielt. De har et eget «Admissions office», man må fylle ut et eget skjema på nettet før man kommer ...

Etter at jeg for halvannet år siden begynte å jobbe med havet, og enda mer etter at jeg tok et kurs i oseanografi i vår, og ikke minst etter at jeg begynte med regelmessig sjøbading i sommer, har jeg blitt stadig mer fascinert av havet. Tidligere har jeg naturligvis synes at havet er spennende, og som fysiker har jeg fra tid til annen tenkt litt på bølger og tidevann og trykk og slikt, men temperaturen i havet har jeg i grunnen ikke reflektert noe særlig over. I det siste har jeg imidlertid blitt oppmerksom på at det kan være ganske nyttig å vite litt om temperaturen i havet. For eksempel om man har et utslipp i havet kan det være essensielt å vite temperaturen ved ulike dyp (temperaturprofilen, som det kalles) for å finne ut hvor ting ender opp.

De fleste som bor i Norge og oppholder seg utendørs fra tid til annen har et visst forhold til været og temperaturen i luften. Vi vet at det som hovedregel er varmere om dagen enn om natten, og at temperaturen av og til endrer seg langsomt, av og til raskt, og at om vinteren er det typisk kaldere på dager med klar himmel. Lignende regler gjelder formodentlig for temperaturen i havet, men jeg kan ikke si at jeg har noen god følelse for størrelsene som er involvert. For eksempel vet jeg at lufttemperaturen av og til kan falle med 10 grader på et par timer (og av ...

Etter flere år med et visst nivå av irritasjon over kjøkkenet vårt, hovedsaklig relatert til mangel på oppvaskmaskin og lite benkeplass, har vi bestemt oss for å ta noen grep. Slik jeg ser det er det to mulige løsninger på problemet, enten å flytte, eller å bygge om kjøkkenet. Siden jeg avskyr å flytte, og egentlig trives ganske godt med leiligheten vår på de fleste andre måter, har vi bestemt oss for å bygge om kjøkkenet.

Å bygge kjøkken virker som en spennende utfordring, og jeg har allerede tatt de første viktige skrittene, nemlig å investere i dyrt verktøy fra Bosch, av det blå slaget. Jeg rettferdiggjør dette overfor andre ved å vise til at dette er kvalitetsverktøy som kommer til å vare livet ut. Overfor meg selv trenger jeg ikke slike unnskyldninger. Jeg har hittil brukt min nye borhammer til å henge opp én lampe, og gleden ved å borre i betong med en ordentlig borhammer, sammenlignet med en drill med slagfunksjon, var alene verdt 4500 kroner. Jeg regner derfor med at å henge opp kjøkkenskap på betongvegger kommer til å bli en sublim nytelse.

Å henge opp kjøkkenskap på gips og stålstender ser jeg derimot for meg kan være et lite helvete. Både folk jeg stoler på (gamlesjefen min fra lageret) og folk jeg ikke stoler fullt så mye på (fyren på Ikea) forsikrer meg om at det går bra, men jeg ser likevel på dette som en utfordring jeg ser frem til å takle. En utfordring jeg ...

Jeg må tilstå at jeg mange ganger har akket meg over momsfritaksgrensen på 200 kroner. Spesielt har jeg ergret meg de gangene jeg har bestilt ting til under 200 kroner for så å oppdage at porto brakte det over, og at tollbehandlingsgebyret koster mer enn momsen faktisk gjør. Det hender at jeg da har latt falle ord om en utdatert momsfritaksgrense.

Men.

Som vanlig når jeg tror jeg er enig med Høyre og FrP viser det seg at jeg ved nærmere ettertanke nok tar feil. Jeg har jo visst det en stund, som gammel frihandelsmoststander: Det er for eksempel en (forkledd) miljøsak, da toll og moms i større grad oppfordrer til å handle mer lokalt og dermed kutte ned på transport av varer. Dette blir desto viktigere i en verden hvor vi har så stor tilgang til internasjonal netthandel. Jeg vet det, for jeg er en kjempesynder i så måte: Det er ikke moms og tollbehandlingsgebyr på bøker, og ViaLibri spenner den vide verden.

Jeg leste i tillegg en artikkel på NRK i dag om hvordan vi risikerer at nisjebutikkene vil forsvinne, og det er jo enda en av mine kjepphester. Gud forby at vi blir sittende igjen med valget mellom Amazon og Hennes og Mauritz (skjønt jeg tviler ikke på at det er en FrPers drømmeverden). Og her kommer vi endelig til grunnen til at jeg sitter og skriver et blogginnlegg før jeg i det hele tatt er ferdig med frokosten.

Svaret til Forbrukerrådet irriterer meg grusomt:

– Det er ...

I forrige uke holdt jeg en ekte forelsning, for første gang på en stund. Han som vanligvis foreleser kvantemekanikk for fysikkstudentene er bortreist, så han spurte om jeg kunne være vikar og gi dem en introduksjon til Python, Eulers metode og Monte Carlo-integrasjon, og ellers legge opp forelesningen slik jeg følte for. Jeg takket naturligvis ja, og nå er jeg nettopp ferdig. Det er ikke helt greit å si hvordan det gikk, studentene nå til dags gir ikke så veldig mye feedback underveis, men jeg fikk applaus til slutt så jeg tror jeg sier meg fornøyd.

Monte Carlo-simuleringer er et uttrykk enkelte liger å slenge rundt seg. Hva det betyr kommer helt an på hvem du snakker med, da mange bruker dette om spesifikke varianter, men helt generelt er Monte Carlo-simuleringer en eller annen beregning som bruker tilfeldige tall. Dette kan for eksempel være nyttig når man ser på tilfeldige prosesser, hvor man ønsker å kjøre en simulering mange ganger og ta et eller annen gjennomsnitt, men det kan også brukes til ting som ikke nødvendigvis har noe med tilfeldigheter å gjøre. Et eksempel er Monte Carlo-integrasjon.

Integrasjon går, sånn omtrent, ut på å finne arealet under en kurve. Dette kan man ofte gjøre med papir og blyant og ren matematikk, men av og til er det enklere, eller til og med nødvendig, å ty til numeriske metoder. La oss ta et eksempel:

Sett at vi ønsker å finne arealet under kurven gitt av \(f(x)=x^2\), fra 0 ...

Jeg satt på et møte med folk på NTNU i dag, da nyheten om at Moser & Moser hadde fått Nobelprisen tikket inn. Det ble straks entusiastisk stemning, siden dette er den første ekte Nobelprisen til Trondheim. Lars Onsager og Ivar Giæver hadde begge gått på NTH, men utvandret begge til USA lenge før de fikk Nobelprisen. Moserne, derimot, har jobbet på NTNU i en årrekke og bygget opp et sterkt forskningsmiljø og gode greier, så dette er utvilsomt en pris for arbeid utført ved NTNU.

Diskusjonen gikk deretter over til å dreie seg om hvorvidt dette vil ha en innvirkning på NTNUs posisjon på ulike rankinger. Vi får kanskje svaret på det neste år, men jeg sjekket et par av de vanligste rankingene. Shanghai Ranking of Word Universities, som i følge denne artikkelen i The Telegraph er en ranking designet for å undersøke om kinesiske universiteter hevder seg i verdenseliten i naturvitenskap, lar antall Nobelpriser og Fieldsmedaljer utgjøre 20% av den totale poengsummen. Times Higher Education har ingen kriterier som går direkte på Nobelpriser, men 19.5% av poengsummen er basert på en spørreundersøkelse som går på folks inntrykk av forskningskvaliteten ved institusjonen, og det er jo slikt som kan bli påvirket av priser og oppmerksomhet.

Uansett, alle var enige om at det var en god nyhet, og det ble bestemt at man burde gå en tur på pub for å feire. Det ble til slutt ikke så mange av oss, men Camilla, Silje og jeg, og en av ...

Det blir litt mange baderelaterte poster om dagen, eller snarere litt få andre poster, men dere får bare bære over. Jeg er sikker på at jeg kommer til å se tilbake på dette om fem år, og tenke en av to ting. Enten

Ah, det var tider, den gangen jeg opplevde vinterbadingens gleder for første gang. Den som kunne vært ung igjen.

eller

Ah, lol. Tenk at jeg trodde jeg kom til å holde ut hele vinteren. Ungdommens hovmod, ogsåvidere. Den som kunne vært ung igjen.

Vi har til tider vært ganske mange som har badet på fredager i lunsjen, jeg tror muligens vi var over ti stykker her for noen uker siden, og det er jo ikke så verst. Det er over 15% av de som jobber i min sektor. Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at vi har hatt litt frafall. En som falt fra ganske tidlig gjorde det jeg ser for meg er en klassisk tabbe blant vinterbadere, nemlig å dra på ferie til Middelhavet. I rettferdighetens navn må jeg nesten nevne at han faktisk kommer fra Middelhavsområdet, så det å dra hjem til gamlelandet i ferien er jo en helt rimelig ting å gjøre, men det fikk altså konsekvenser. Etter fire uker med bading i faktisk varmt vann virket nok ikke 14-grader-og-varmt-for-årstiden like varmt lenger.

Jeg holdt nesten på å gå i fella selv. Jeg badet tirsdag 16. september, da mener jeg å huske det var 12.5 grader i vannet, men ...

Jeg har vært uvanlig slapp til å blogge i det siste, noe som stort sett skyldes at jeg har brukt store deler av fritiden min på tverrfaglig samarbeid. Litt som det vi burde gjort i Eksperter i Team, egentlig, hvis det faktisk hadde vært lagt opp på en slik måte at to personer kunne bruke sin ekspertise til å løse et sammensatt problem som begge var interesserte i, heller enn å ta fem tilfeldige personer som alle måtte prøve å finne noe de kunne bidra med til et uklart problem ingen hadde noe forhold til.

I går holdt Camilla og jeg et foredrag, sammen, på en konferanse om The Mystery of Edwin Drood, som var den siste boken til Charles Dickens. Faste lesere vil kanskje huske at han publiserte denne boken (og mange andre) i månedlige deler, og at tre var publisert og tre til (av 12 planlagte) ferdig skrevet, da han døde i 1870. Faste lesere vil videre huske at Camilla skrev doktorgrad om denne boken, og så blant annet på de mange avslutningene som har dukket opp siden. Spesielt interesserte lesere har kanskje også fått med seg at det finnes en bok, The Mystery of Edwin Drood, Part the Second, som kalles «The Spirit Pen Completion» og som angivelig ble skrevet av Charles Dickens selv, posthumt, via et medium.

Eksperter i Team kommer inn i bildet ved at jeg bidro med en liten porsjon «digital analyse». Digital Humanities er jo veldig i vinden for tiden og greier, og ...

Lite ante jeg, da jeg den 13. juli tok mitt første utendørs bad på mange år, i Øverlandsvannet i Molde, at det skulle bli starten på noe stort. 25. juli tok jeg og en liten gjeng kollegaer et lunsjbad på Sjøbadet, og siden da har vi badet i snitt mellom to og tre ganger i uken. Perioden vi nå har vært gjennom er naturligvis den varmeste på året, så det er ikke så voldsomt imponerende så langt, men jeg må si at jeg merker at jeg begynner å venne meg til det, så jeg håper jeg kan holde ut en stund til. I juli var det 17-18 grader i vannet utenfor Sjøbadet, kanskje mer, nå er det nede i litt under 14 grader, men det blir angivelig 3 grader i vannet på det kaldeste og jeg ser for meg at det kan være ganske utrivelig.

Sjøbadet, derimot, er et skikkelig trivelig sted. I tillegg til trapp, stupetårn og flåte har de også et passe stort område med benker og bord og greier der man kan sitte og spise, og når det er fint vær tar vi gjerne med oss lunsjen. Det er levegger i alle retninger, så det er veldig lunt og fint og gode greier. I tillegg er det garderrober med dusj, og i tilknytning til garderobene er det separate områder for nakensoling. Når vi kommer dit i lunsjen sitter det ganske ofte en eller annen eldre herre og leser en ...